hits

Bildedryss fra Tallinn

Velkommen inn i gamlebyen i Tallinn:
 
OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Dette bildet er tatt oppe i den gamle muren, som står igjen nesten rundt hele området.
 
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 
OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Innsiden av et veldig gammel apotek.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA


Utsiktspunkt over byen.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Matpause i solsteiken - det var så sinnsykt varm den uken vi var der!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Disse dukkene var overalt?

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Vi gikk rundt i et par parker, og i denne satt vi oss ned for å spise frokost/lunsj før vi gikk videre.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Japansk hage.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Et lite stykke utenfor byen ligger det et TV-tårn, som vi dro opp i - det var ganske høyt! 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Dette er tredje gang vi er i et baltisk land under MGP-finalen - egentlig har det vært ganske tilfeldig, men denne gangen planlagte vi å kose oss på hotell-rommet under finalen. Det som skjedde var at vi var så slitne og dehyrert etter en lang dag i varmen med my gåing, at det endte opp med at vi lå og halvssov i sengen begge to i stedenfor! Vi fikk endel alkohol til overs og vi klarte ikke å bestemme oss for hva vi skulle drikke om dere kan se! Må bare le...

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Familiebilde.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Litt utenfor bykjernen ligger det et området med masse kul street-art, og her gikk vi rundt og kikket og satt oss ned for å spise litt langs gaten!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Vi besøker også steder med katter de gangene det er i nærheten - det er så koselig å ta seg noe å drikke i mens kattene løper rundt i lokalet ♥ slik burde vi virkelig ha hatt i Norge!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Lunsjpause (eller middag), før vi tok oss opp alle trappene til en kirke - med utsikt utover byen!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Man kan ikke reise fra Tallinn uten å ha fått middelalderstemning, så vi prøvde ut litt forskjellige steder for å spise og drikke. Siste kvelden tok vi helt av, og det føles ut som vi var tilbake på 1000-tallet der vi satt inne i mørket i en steinbygning.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Tilslutt et bilde av solnedgangen fra toppen av SAS-hotellet. Det var helt fult her husker jeg, så vi endte opp med å spise pizza på en kjederestaurant, veldig uorginalt, men slik ble det faktisk to ganger - haha!

Har du vært i Tallinn før? kan i anbefales - bra, billig og kort reisevei fra Norge!

Tallinn nasjonalpark

Nå som jeg er innlagt, har jeg litt for mye tid til overs - så jeg har startet å redigere bilder fra en ferien til Tallinn som var i mai, som jeg aldri har delt med dere. Jeg blogget vel heller ikke under denne turen! Del to kommer en annen dag ♥
 
Den ene dagen leide vi oss en bil for å kjøre litt rundt. Etter mye kjøring overalt, fant vi endelig den inngangen til nasjonalparken som vi lette etter. Det er ikke bare Norge som byr på fin natur, for å si det slik - se så fint det er her!!
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

I nærområdet stoppet vi også ved en gigantisk foss, sikkelig fint:
 
OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Etterpå kjørte vi til den andre siden av byen for å se på litt natur der - dette var ikke like imponerende og vi ble spist opp av fluer, men var jo verdt å ta en liten tur: 
 
OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Fint, ikke sant? ♥

Ute i stormen

Nå har jeg akkurat lagt meg under dynen i ullgenser med noe varmt i koppen, etter å ha gått ute i over en time og blitt gjennomblaut. Det var faktisk sikkelig forfriskende, selv om jeg aldri hadde planer om å være ute i regnværet i dag. Det er fredag og helg igjen, men for meg føles det ut som hvilken som helst dag egentlig. Eneste forskjellen er at det er enda mer stille på avdelingen enn det er i ukedagene. Jeg skjønner ikke hvor tiden og dagene blir av - her om dagen hadde jeg plutselig sittet to timer i sofaen og sett ut i luften, altså... hvor fjern og tiltaksløs går det ann å bli egentlig? jeg har egentlig gjort det samme i hele dag. Det er mye mer krevende og slitsomt å være innlagt denne gangen kjenner jeg - i tilegg er det en ny avdeling som jeg ikke er kjent med. Jeg har bestemt meg for at jeg skal gjøre minst én ting i i løpet av helgen, som innebærer noe annet enn å tvinge meg selv til å trene - lurer på hva det blir...

Bildet er fra forrige lørdag, da kom jeg meg faktisk en ordentlig tur ut og fikk hilse litt på høsten.

Vel, nå skal jeg se litt på serie og prøve å sove etter hvert. Snakkes da dere og god helg ♥

Nei, det er ingen dans på roser å være innlagt

Står tiden stille innenfor sykehuset fire vegger? jeg har mange ganger sagt dette før, for selv om klokken går aldri så fort - så føles det ofte ut som veldig lang tid, og at alt bare har stoppet opp. Jeg har vært her i én uke nå, men det føles jo mer ut som fire - det har vært så mange nye mennesker å forholde seg (jeg hater nye mennesker), også er det jo et nytt opplegg og nok en ny psykolog. Jeg blir lei bare av å skrive dette - prøver å glemme at jeg er her, jeg. Prøver å glemme at sommeren jeg var så lei av skulle forsvinne faktisk har forsvunnet for godt- nå er jeg stresset fordi september snart er over og det snart er vinter. Jeg skjønner ingenting, jeg. Jeg la min elsk på høsten i fjor, men nå ser det ut som jeg går glipp av den også.

Det er ingen dans på roser å være innenfor et psykehus - mange forbinder det med sykepleiere som diller og serverer deg alt ønskelig på sølvfat, all tid til å gjøre akkurat det du vil, servert mat og å sove så mye man vil. La meg si det sånn, at slik er det ikke. Så og si alle steder har faktisk en dagsplan og et ukesopplegg som pasientene mer eller mindre må følge. Det er helt ekstremt slitsomt å være innlagt og det krever mye av både den fysiske og psysiske formen - det blir ikke akkurat så veldig mye tid til å fokusere på dagligdagse ting. Jeg kjenner jeg faktisk blir litt irritert på de som tror noe annet og som ville ha byttet med meg for å sitte å pusle puslespill dagen lang. Vi må gjerne bytte, men du får et liv som ikke fungerer på sikt eller utenfor disse fire veggene, så kan du jo se hva du fortrekker i den sitausjonen - jeg vet i hvert fall hva jeg hadde foretrekket, og det er å bytte med noen som slepper å være innlagt.

 

Bilder fra bursdagshelgen i Dublin

Jeg syns ofte at mange av bildene jeg poster på Instagram er finere enn de jeg tar med kamera. Men etter at jeg byttet design, så er det vanskelig å tilpasse disse bildene i innleggene, noe som egentlig er litt dumt. Her er i hvert fall et bildedryss fra dagene i Dublin - ikke i sortert rekkefølge vel og merke! Dublin er absolutt finest når det er blå himmel. Den helgen vi var der, så var det stort sett overskyet hele tiden!

Siden vi kun var der en helg (noe jeg egentlig syns holdt, for det er ikke mye å finne på i den byen), så gjorde vi ikke så veldig mye annet enn å gå rundt i byen, kose oss med god mat & drikke, besøkte de berømte pubbene, shoppe litt også var vi på et par turistattraksjoner.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Man kan vel ikke ha vært i Irland, uten å smake på Irish coffee?

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Books of kells

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Mimosa - har hadde vi lunsj på et koselig sted.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

I Dublin er det blomster overalt, noe som er veldig koselig egentlig!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Det var greit for en helg, og vi koste oss masse med og bare ta ting i et rolig tempo. Jeg vil nok ikke tilbake til Dublin med det første, men har veldig lyst til å reise til Nord-Irland og til Belfast!

Har du vært i Dublin?

Verdensdagen mot selvmordsforebygging

Selvmord. Det man ikke sier høyt. Det man muligens skammer seg aller mest for. Sannheten bak mange masker du går forbi hver dag. Dagen vi skal minnes alle som ikke klarte mer. 614 mistet alt håp og ga opp livet i 2016. Sommeren er over og høsten sniker seg inn på oss igjen. I dag skinte solen, også regnet det igjen - slik fortsetter det for mange i det skjulte, bare mentalt. Tilslutt går på man på en vegg, og det føles ut som om at eneste og siste utvei er å gi slipp på alt. Jeg klandrer ingen og jeg føler med dem. Men det finnes alltid en annen løsning på et problem - det går over og det vil bli bedre. Man må bare holde ut i mens man finne den, og når man venter på at solen skal begynne å lyse på nytt.

 
Jeg prøvde å skrive noe klokt i dag, men jeg kjente at det ble veldig vanskelig å overbevise andre om at det alltid finnes en løsning - når jeg selv sitter midt oppe i dette og ikke har sett noen annen løsning i ukesvis enn å prøve å glemme at jeg selv eksisterer. Det er rart med det, men disse ordene om at man må holde ut og at det blir bedre, er det andre som må fortelle til meg. Jeg har lett for å si det til andre, men å tro på det selv, det blir plutselig ikke så enkelt? tenkt om vi alle kunne være like snille i ordene mot oss selv, som vi er mot andre - hvordan ville tankene våre ha vært da? det er som at tankene ikke har den samme kraften, når de kommer fra enn selv. Noe som i bunn og grunn bare er merkelig, for den som kjenner deg best er jo nettopp deg selv.
 

Det ironisk med hele denne dagen (som nå er over), er at jeg sitter og skriver dette blogginnlegget fra en psykehusseng. Noe jeg egentlig aldri hadde sett for meg at jeg kom til å fortelle om igjen. Jeg har vært helt uten kontakt med meg selv i hele dag, jeg kjenner ikke engang at jeg eksisterer og jeg undertrykker følelsene mine så godt jeg kan. Det fungerer ganske greit, men det funker ikke i lengden og det er derfor jeg er her. I ett hvitt, fremmed og sterilt rom - ikke en eneste lyd, annet enn tastaturet som jeg trykker på. Jeg vet ikke om jeg kommer til å fortsette å skrive om dette, det bunner for mye skam i det - men skammen kommer fra et sted, og den bygger seg bare mer opp om ingen snakker om det. Selvmord er noe av det viktigste vi burde snakke om, men noe som aldri blir snakket om, og jeg forstår hvorfor det er sånn - men det bør ikke være sånn.

Tanker en fredagsnatt

Sommeren 2018 ble avsluttet på årets sarpsborgfestival, og det er på tide å ønske høsten velkommen igjen. Endelig. 2018 er snart over. Enda et år er snart forbi...

</3

Her har vi meg en uke etterpå, som gikk forbi et speil:

Looks good? Not..

</3

Jeg vet liksom ikke hva jeg skal skrive lengre. Om det er noe å skrive i det hele tatt. Nå har jeg mistet både det muntlige og det skriftlige språket mitt - føles det ut som. Det er som om at jeg har mistet mine egne ord, og de blir ikke bra nok. Jeg skulle løse alle problemene mine alene, skjule de for omverden og virke glad hele tiden. Jeg vil ikke være til bry for noen og jeg vil ikke at noen skal se at jeg har det vondt. Det har bygget seg opp en sperre her inne. Jeg vil kke bli konfrontert i det virkelige liv, med hva jeg skriver på internett. Jeg vil at dette skal være mitt fristed, og ikke ting mennesker jeg kjenner skal nevne til meg i hverdagen min. Jeg som alltid har vært så glad i å skrive, og å dele med dere. Jeg savner det innimellom også, men så er det denne skammen og denne tabuheten vi fremdeles lever i. Jeg vet ikke hvordan jeg skal vinke innleggene mine lengre heller, egentlig. Jeg har sagt tidligere at jeg ikke poster ting i affekt, men det gjorde jeg med mitt forrige innlegg - siden jeg ikke har svart noen av dere, så vil jeg bare si takk for de fine kommentarene dere har lagt igjen. At noen fremdeles er inne på denne bloggen ser jeg på som merkelig, men vit at jeg setter pris på dere. Klem!

</3

Alle disse dagene

Er det livet mitt, som går forbi meg hver eneste dag? er det dette jeg skal leve med resten av min tid på jorden?

Følelsen av og aldri ha lyst til å stå opp av sengen. Følelsen av at gråten sprenger seg i hodet mitt. Følelsen av at angsten sprer seg i hele kroppen. Følelsen av at man aldri blir bra nok for noe.

Følelsen av at man ikke lengre har makt over sitt eget liv, sin egne handlinger eller sin egen impulskontroll. Skal jeg leve sånn her? Må jeg leve slik?

Følelsen av at det siste man har lyst til å gjøre er å leve. Følelsen av at man tenker på sin egen begravelse. Følelsen av at man ikke kan si det høyt.

Hvorfor kan jeg ikke?

Jeg har ikke så mye å lever for egentlig, eller har jeg? hvorfor lever jeg, egentlig? Hvorfor må jeg, egentlig?

Jeg må bare komme meg langt bort. Men vil det hjelpe meg noe, egentlig?

Hodet mitt følger etter meg. Det stopper ikke opp, men det gjør jeg.

Det vil ikke samarbeide mer. Det er tomt for motivasjon, håp og gleder. Og hva har jeg egentlig igjen, da?

Svaret er ganske så enkelt - Ingenting.

Jeg snubler og snubler, reiser meg opp igjen - gang på gang. Men hvor lenge vil det vare, egentlig?

Dette gir ikke mening.

Og hva har jeg egentlig, igjen?

Det er bare ingenting.

Det var lenge siden

God fredag og helg! Dette er muligens den første helgen for mange etter at skolen og eventuelt jobb startet opp igjen for fult?

Jeg møttet halvhjertet opp på første skoledag i forrige uke, og deltok såvidt på fadderuken i uken som var. Jeg var ute et par dager, og dagen derpå var jeg faktisk på Tusenfryd. Heh, se det for dere -  men det var overraskende gøy! Jeg har ikke vært på forelesningene denne uken, så jeg har vært veldig usikker på hva jeg skal gjøre dette året. Tilslutt fant jeg en løsning, så jeg har gjort om litt på studieplanen - slik at jeg ikke tar like mye som jeg gjorde i fjor høst, men samtidig kan få litt flere poéng!

Denne uken har jeg kun fokusert på meg selv, trent, fått orden på litt praktiske ting og tatt ting i mitt eget tempo - så nå er det litt orden her igjen. Slike rolige uker har jeg faktisk savnet - jeg sitter i sofaen nå og rister, så veldig rolig er jeg vel ikke. Men jeg vet at jeg vil angre i morgen om jeg drar ut på byen nå - så jeg havnet her inne i mangel på noe å gjøre! Det er i hvert fall deilig at det går mot høst - luften blir kaldere, friskere og ting sklir tilbake til normalen igjen. Selv om overgangen ble like brå som overgangen til sommeren i mai - finnes det ingen mellomting i vårt klima eller? Det tar vel ikke lange tiden før vi vil savne å ha 30+, men det får vi ta når den tid kommer!

Ellers hadde vi en veldig fin tur til Kiel! Det ble store mengder med rødvin, god mat, shopping og spa. Å gå småbrisen til et spa å synke ned i et boblebad med et glass rødvin i hånden i bakrus er faktisk overraskende digg - bare prøv det ut nesten gang dere er bakfulle! Jeg liker egentlig ikke å være fanget (slik man er på en båt), men å miste all mobildekning er ganske fint. Det blir som at tiden står stille og man kan ikke rømme noen sted, verken fra seg selv eller andre!

Jaja, i dag ble det norsk taco og pepsi max, noe kroppen min sikkert setter stor pris på.

Hva gjør dere i helgen da?

Off to Kiel

Hei igjen! Jeg hadde bestemt meg for å blogge fult igjen, men nå begynner jeg å bli litt usikker. Her er jeg i hvert fall nå.

Nok en trebåtfestival er over, og nok en festival gikk ikke så bra - tror den helgen må være et av de største traumene jeg har fra tiden min i Risør. Men nok om det - fredagen var i hvert fall veldig fin.

På søndag gikk jeg tur med hunden vår, også var jeg i byen og møtte en en venn av meg som jeg ikke har sett på altfor lang tid - etterpå kjørte vi opp over byen og så på solnedgangen - så det var i hvert fall en koselig søndag! Før jeg reiste hjem til Oslo på mandag, dro mamma og jeg en tur ned til sentrum og så litt i butikkene - finner alltid en skatt eller to når jeg handler i Risør. Denne gangen fant jeg meg et par Toms til 200 kr, så det var ett kupp.

Bilder fra turen til Dublin - passet i grunn inn her, i hvert fall det siste - høhø.

I går var jeg i grunn kun hos legen, fikk tatt igjen litt trening og ellers har jeg vært hjemmet og ordnet og ligget altfor mye i sengen min. Jeg har gjort det samme i dag, bare at legen ble byttet ut med DPS. Nå har jeg igjen pakket kofferten min. Vi var egentlig fire stykker som skulle reise, men to av de meldte avbud i siste liten, og jeg var overraskende nok litt lettet i det dem sa det, for jeg er rimelig sliten nå. Men vi to gjenværende bestemte i går at vi skulle reise alene, siden vi uansett hadde bilettene - så i morgen skal jeg med båten til Kiel. Forhåpentligvis ender jeg ikke opp innesperret denne gangen (Ja, det har skjedd - på danskebåten vel og merke. Hva som kan ligge bak en tilsynelatende perfekt hverdag, dere).

Nå gleder jeg meg til å sove i nytt sengetøy! Smil - Og god helg til dere ♥