Sandra Marie Brandsrød

Endelig er juli over - hello august 01.08.2017

For noen uker siden skrev jeg at jeg ikke hadde tenkt å være innom et eneste sykehus denne sommeren - det klarte jeg ikke. Jeg berget meg selv fra psykiatrisk avdeling, og endte i stedenfor opp på medisinsk avdeling. Når skal jeg lære at jeg har begrensninger, og at jeg faktisk må ta hensyn til meg selv? mest sansynlig aldri, men jeg har blitt bedre - jeg er uansett glad jeg har overlevd uten førstnevnte. Jeg vet ikke hva det er med juli, men den vekker tydeligvis ikke de beste minnene. På grunn av en hendelse jeg ikke tålte, så rant begeret fullstendig over og jeg ble kastet flere år tilbake tid - begeret har blitt brannslukket ganske mange ganger i løpet av våren og sommeren, og jeg ble tilslutt så lei at jeg i noen øyeblikk lot meg styre av feil tanker. Jeg som så frem til at jeg kunne være akkurat hvor jeg ville denne sommeren - jeg har jo nytt sommeren mer enn i fjor, det er ikke det - men jeg ville klare meg uten problemer. Nå som fellesferien er over og sommertiden går mot slutten, er jeg egentlig mer lettet enn lei meg for at sommeren går mot slutten. Psykiske problemer tar ikke ferie, og jeg savner faktisk det normale - det normale rundt meg i hvert fall, for min hverdag er jo langt i fra normal - siden jeg verken går på skole eller jobb for tiden.

Jeg tenkte på dette diktet tidligere i dag - jeg vet ikke hvorfor, men vi har sikkert analysert det i norsktimene, og tittelen har satt seg - det er ingen hverdag mer.
 

Gud, hvis du ennå ser:
det er ingen hverdag mer.

Det er bare stumme skrik,
det er bare sorte lik

som henger i røde trær!
Hør hvor stille det er.

Vi vender oss for å gå hjem
men alltid møter vi dem.

Alt vi fornemmer en dag
er de dreptes åndedrag!

Om vi i glemsel går:
det er asken deres vi trår.

Gud, hvis du ennå ser:
Det er ingen hverdag mer.

 

Okey, jeg er klar over at dette var ekstremt nerd. Jeg blir bare verre og verre.

Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre denne høsten, for jeg vet ikke hva jeg vil klare - jeg sa nei til studieplassen min, fordi jeg ikke har lyst til å flytte. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg skal flytte, når jeg overhodet ikke har lyst til å gjøre det - hvilken glede ligger det i det? jeg er lei av den tanken om at jeg må bevise at jeg kan klare det, og jeg er lei av å føye meg etter det andre forventer at jeg skal gjøre. Det finnes muligheter i Oslo også, og jeg må sjanse på én av de - men det blir fortrengt, og fremtid er ikke noe jeg klarer å se for meg. Eller rettere sagt - jeg klarer ikke å se for meg en normal hverdag over lengre tid - etter så mange år hvor jeg har vært delvis i skole og mye hjemme, så er det faktisk veldig vanskelig å komme tilbake til livet igjen. Hadde jeg bare kunne slettet fortiden min, så hadde alt vært mye enklere, men det går dessverre ikke, og de sporene vil alltid være med meg. Det er mye som foregår oppe i hodet mitt samtidig, og det er mye kaos som tar veldig stor plass - det gir meg begrensninger, men jeg vet i hvert fall én ting, og det er at jeg ikke skal gå hjemme ett år til.

Nå ser jeg ser hvert fall frem til God Morgen Norge på TV og kaffekopp-innlegg igjen. Det kommer en ny sommer igjen neste år, men den blir sikkert ikke perfekt den heller - og de kaffekopp innleggene kommer jeg til å bli like lei av som jeg var i våres.

Hva er dine planer for høsten?

6 Kommentarer skjul

fabelastisk

01.08.2017 kl. 10:50
Det diktet var bare grøssende bra! Vet du hvem som har skrevet det? Og godt jobba med å holde deg unna psyk, selv om det er synd du likevel måtte på sykehus. Ønsker deg en god dag.

Sandra Marie

01.08.2017 kl. 16:24
Det syns jeg faktisk selv nå, selv om jeg haaatet det når vi gikk på skolen! Tror det er skrevet av Gunvor Hofmo - burde kanskje ha skrevet det i innlegget, haha! Tusen takk <3 håper din dag blir fin :) fabelastisk:

Victoria Larsen

01.08.2017 kl. 10:55
Så utrolig sterk du er! Du burde klappe deg selv på skulderen, selv om du kom på sykehuset. Jeg håper august blir bedre enn juli :-)

Sandra Marie

01.08.2017 kl. 16:23
Tusen takk, så fint sagt <3 Victoria Larsen:

livetmitt93

01.08.2017 kl. 11:08
tøff du er :) fint dikt også <3

Sandra Marie

01.08.2017 kl. 16:12
Takk <3 Ja, fint dikt - ikke jeg som har skrevet det altså, hehe! livetmitt93:

Skriv en ny kommentar

Om meg


Sandra Marie

Hei! Jeg heter Sandra. Jeg er over gjennomsnittet glad i å skrive, og deler ting som ikke alle andre ville ha gjort. Her kan du lese om hverdagen min, opplevelser, tanker og min vei til å bli frisk fra psykiske lidelser.














Søk i bloggen

Kategorier



Arkiv




Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
hits Steg 4: Legg inn koder for kategori og arkiv