hits

Kvelt av egen eksistens

Jeg prøver å se det fine,
men jeg finner bare mørke rom,
og mørke huler.

Det lille lyset der ute,
det slukkes,
hver eneste gang.

Jeg trenger å puste,
men jeg får ikke puste,
tårene kveler meg.

Tankene svirrer,
langt bort,
til et sted uten eksistens.

For det er ikke meningen,
at jeg skal finne meningen,
med dette -

hva enn dette er for noe?

© Sandra

Tusen takk <3 lisebrevik:

Viktig å se med med litt andre briller.

Uff, dette var trist :-o Håper det har kommet noen lyspunkter underveis <3

frodith: verden er aldri helt svart heldigvis:-)

Skriv en ny kommentar