hits

Storytime 1# når en fremmed får deg på bedre tanker

Jeg satt helt alene på en pub, og suppet på et glass rødvin. Noen timer tidligere hadde jeg skrevet ferdig selvmordsbrevet mitt, og på pubben satt jeg og ventet på at bussen skulle begynne å gå igjen. Jeg var den eneste på hele pubben, og musikken var ganske lik humøret mitt. Jeg var alene, samtidig som jeg ikke var alene - det løp en bartender ut og inn av lokalet, og musikken spilte litt høyere enn nødvendig til og kun ha en gjest. Det gikk en god stund, og jeg fortsatt bare å sitte der og se ut i luften - ut i tomheten, i mens jeg fortsatt å sippe på rødvinsglasset mitt. Stillheten ble fort brutt av en gjeng som kom inn døra, og satt seg ned bare et bord bortenfor meg. Jeg prøvde og ikke virke brydd - jeg satt tross alt på en pub, så jeg kunne vel ikke forvente så mye annet midt på natten i Oslo?

Det kom to til, og satt seg ned sammen med dem. Også kom det en til - en som var alene ute på byen og spurte om hun kunne få sette seg ned sammen med dem. Hun satt seg ned, og brettet ut om livet sitt til en gjeng totalt fremmede, som om hun hadde kjent de hele livet sitt. Det er mange ensomme sjeler her ute i Oslos gater, kom jeg til å tenke på - men så innså jeg at jeg var en av de selv der jeg satt, og gikk til baren for å bestille meg ett nytt rødvinsglass. Jeg fortsatte og observere, egentlig var det litt hyggelig med litt selskap rundt meg - for å ha hele pubben for seg selv ble litt stusselig, og nå fikk jeg noe annet og konsentrere meg om, enn mine egne dystre tanker. Selv om jeg ikke følte for å si et ord, eller bevege på smilebåndet i det hele tatt, så hadde jeg ikke noe valg når de spurte om jeg ville sitte sammen med dem.

Jeg takket pent nei flere ganger, og fortsatte å stirre ut i luften. Jeg hadde ingen kontakt med meg selv, og det var så ulikt meg. Til vanlig ville jeg ha gått bort, satt meg ned og snakket med dem - men ikke i dag, det var ikke dagen for å ha samtaler med fremmede mennesker. Eller - det var ikke dagen for å late som at alt var bra, for alt var bare grått og trist.

En stund senere reiser de seg for å gå, og han ene stopper opp hos meg og sier - "jeg vet ikke hva som har skjedd, men jeg håper det ordner seg". Jeg ble ganske paff - et fremmed menneske, som bryr seg om en annen fremmed. I Norge. Han spurte om han kunne gi meg en klem, og før jeg la merke til det så gav han meg en klem - også gikk de videre. Til og med dørvakten hadde spurt om det gikk bra med meg i det jeg gikk inn - jeg må ha sett rimelig ødelagt ut der jeg satt. Og selv om jeg nettopp hadde klemt en fremmed mann på Grønland på en fremmed pub - så fikk jeg litt troen på menneskeheten igjen!

Stillheten var tilbake, og jeg fortsatte og sippe på glasset mitt, helt til stillheten ble brutt nok en gang. Han spurte ikke engang om han fikk sette seg ned, han bare satt rett ved siden av meg. Jeg ventet på at han skulle gå, for jeg var fortsatt ikke interessert i å snakke med noen. Men han gikk aldri og plutselig satt vi to der og hadde dype samtaler, om alt og ingenting over et glass rødvin. Han fortalte meg om selvmord, og han fortalte om all frustrasjonen sin rundt det. Om broren han måtte hjelpe med både det ene og det andre, og om vennene sine. Jeg satt egentlig for det meste og lyttet på han og svarte så godt jeg kunne. Jeg vet ikke hvorfor, men mennesker forteller meg alltid så mye personlig - av og til føler jeg meg som en magnet for andre sine triste sjebner, jeg har hørt så mange historier fra andre opp igjennom årene. Pubben stengte og vi dro på 7-eleven og kjøpte nattmat. Han dro sin vei, og jeg dro min vei. Jeg vil nok aldri se han igjen, men han forandret synet mitt, og jeg innså en ting i løpet av samtalen - selvmord er jo ingen løsning.

Si gjerne i fra om dere vil ha flere historier, så skal jeg se hva jeg finner i minnet mitt!

16 kommentarer

Åh, det var flott sagt! Skjønner godt du reagerte på det :-) Virkelig rørende lesing!

Det var ikke sammenhengen med overskriften, hehe. Men ja, det var fint sagt :-) Victoria Larsen:

Flott at fremmede bryr seg...sier mye om den personen.

Åh, folk missforstod hele greia, haha! Men ja, det er flott det :-D Men poenget var slutten. Hehe! solliv:

Er vel i grunn ikke så lett å vite når jeg ser på det nå, hehe solliv:

Flott skrevet var det....og jeg er tungnem vettu....

Sterkt! Du skriver så sykt bra!♥️

Ja til flere historier👏🏻♥️

Tusen takk! Skal se hva jeg får til/er kombertabel med å dele :-) Anonym:

^ Jeg som skrev den over,

Skulle bare legge til at jeg forstod det du skrev, jeg misforstod ikke. Syntes du forklare deg bra!♥️ Sterkt!

Du skriver så utrolig flott syns jeg og bra. Flott blogg du har ass.<3 <3

Skriv en ny kommentar