hits

730 dager uten en eneste ripe

I dag er det er det to år siden jeg kuttet meg selv sist - hele 730 dager!

Noen husker kanskje at jeg hadde den samme overskriften i fjor, bare at det stod 365 dager. Jeg skrev mye om det i fjor, så dette blir kun et kort innlegg - så et mer utfyllende innlegg om dette, for spesielt interesserte - kan leses HER!

...

Dagen i dag er kanskje enda mer spesiell for meg, for nå har det gått to hele år. Det er egentlig ikke så lenge, men for meg føles det ut som mye mer enn to år. Jeg bestemte meg for å slutte, og den beslutningen har jeg klart å stå i frem til nå, og nå kan jeg faktisk klare å se for meg at jeg er ferdig med selvskadningen engang for alle. Jeg blir mer og mer trygg på at jeg var en selvskader, og ikke er en. Arrene blekner mer og mer bort etter hvert som tiden går, kommentarene fra andre har blitt merkbart mindre det siste året, og jeg skjemmes omtrent ikke over at jeg har arr lengre - de er endel av hele oppveksten min.

Jeg ser på kartet jeg har på armene mine hver dag, og historien er fortsatt med meg hver eneste dag - men historien har stoppet, jeg har sluttet å bygge ut kartet, og jeg vil aldri se meg tilbake igjen. Det var verdt å ta kampen, og selv om smerten fortsatt eksisterer - har det i dag gått hele to år, og flere skal det bli!

Jeg er sjeldent stolt av meg selv, men i dag gir jeg meg selv et lite klapp på skuldra - det fortjener jeg. For å slutte med selvskadning - det er utrolig vanskelig, og helt umulig å forstå uten å ha vært i samme situasjon.

Jeg heier jeg på dere der ute, aldri gi opp håpet - det er det viktigste vi har, og her sitter det et levende bevis på at det er mulig å slutte!

14 kommentarer

Kjempebra!! Du er fantastisk! Heier på deg <3

Tusen takk <3 (Hvem enn du er :p )Anonym:

Fantastisk bra jobba! Du bør gi deg selv klapp på skuldra hver dag! <3

åh, tusen takk :Ddenutroligereisen89:

Skriv en ny kommentar