hits

Alle disse dagene

Er det livet mitt, som går forbi meg hver eneste dag? er det dette jeg skal leve med resten av min tid på jorden?

Følelsen av og aldri ha lyst til å stå opp av sengen. Følelsen av at gråten sprenger seg i hodet mitt. Følelsen av at angsten sprer seg i hele kroppen. Følelsen av at man aldri blir bra nok for noe.

Følelsen av at man ikke lengre har makt over sitt eget liv, sin egne handlinger eller sin egen impulskontroll. Skal jeg leve sånn her? Må jeg leve slik?

Følelsen av at det siste man har lyst til å gjøre er å leve. Følelsen av at man tenker på sin egen begravelse. Følelsen av at man ikke kan si det høyt.

Hvorfor kan jeg ikke?

Jeg har ikke så mye å lever for egentlig, eller har jeg? hvorfor lever jeg, egentlig? Hvorfor må jeg, egentlig?

Jeg må bare komme meg langt bort. Men vil det hjelpe meg noe, egentlig?

Hodet mitt følger etter meg. Det stopper ikke opp, men det gjør jeg.

Det vil ikke samarbeide mer. Det er tomt for motivasjon, håp og gleder. Og hva har jeg egentlig igjen, da?

Svaret er ganske så enkelt - Ingenting.

Jeg snubler og snubler, reiser meg opp igjen - gang på gang. Men hvor lenge vil det vare, egentlig?

Dette gir ikke mening.

Og hva har jeg egentlig, igjen?

Det er bare ingenting.

dette var såå vondt å lese. ikke gi opp, vær så snill! Jeg følte det sånn i 2016, og tok overdose. Takk gud for at det gikk bra, viss ikke hadde jeg aldri opplevd alt det gode jeg har opplevd. Jeg vet ikke om dette er en midlertidig følelse du har, eller noe du vurderer å handle ut fra? Dette skremte meg

Heldigvis gikk det bra <3 Snakket med deg privat, så svarer ikke noe mer på denne :-) Janne:

Tenker masse på deg...jeg har en del sånn tanker jeg også...hvorfor er vi her egentlig. Gå på jobben..dra hjem. Gå på jobben...sånn evig runddans uten gleder. Jeg hsr ikke angst eller noe jeg...men tenker mye. Hva er meningen..Særlig når man er alene og ikke har noen mann å trøste seg med. Lissom så bortkastet....men det finnes håp....plutselig en dag :-) ser man på livet annerledes. Og jeg er født positiv, hjelper en del da...men hatt masse tanker som sagt.

Ikke sant, alt går i det samme.. repeat, repeat - men er vel sånn livet er for mange! Hehe, ja - det hjelper å være positiv og holde motet oppe<3 Solveig:

Ble anonym...eller noe i forrige. Men det er solliv

Skjønte det :-) solliv:

Jeg kjenner deg ikke så godt, og vet ikke så mye om hvor lenge du har hatt det sånn, eller om du har noen diagnose. Men jeg har troa på at MANGE har det sånn i perioder. Spesielt som unge, du er ganske ung fremdeles. Jeg slet litt selv i 20-årene, mye med "å finne seg selv", og etablere seg- eller -Ikke etablere seg, studier eller IKKE, jobb eller ikke... Vanskelig å finne ut av ting. Men jeg kan love deg, at ting bare blir enklere med årene, i mine øyne. For meg gjaldt det å finne noe UTENFOR meg selv å konsentrere hjernen min med, studier, andre folk som TRENGTE meg, fokuset UTOVER, og da glemte jeg meg selv....Når jeg kom meg litt opp av gropa, så kunne jeg jobbe med det som var problemet, men ikke når jeg var I DET... Har ikke hatt noen problemer etter 20-årene på den måten. Fant min løsning som funket. Du finner ut av det <3

Dessverre altfor lenge.. siden alltid føles det ut som, startet i hvert fall tidlig! Så bra du fant en løsning og det er nok litt sant i det du sier at jo eldre man blir jo lettere kan ting bli <3 Jeg har mange traumer jeg må jobbe med, men håper at jeg kan leve med de en dag :-) frodith:

en som kjenner deg

en som kjenner deg

Hold ut vennen!! <3 Skjønner du er inne i en tunnel (igjen)... Men husk; alltid er lys i enden av tunnellene.. Det har det vært i tidligere tunneller, om enn mange av de har vært lange. Du ER bra nok! Bare du finner viljen igjen.. Du har bevist før at du kan - og da kan du igjen! Og jeg vet du kan! Du kan få til mer enn du tror akkurat nå.. Jeg skulle kunne hjulpet deg litt på veien nå..

Mening med livet; vel.. reflektere tilbake på alt du har opplevd siste året!! :D kjempefine reiser/ferier, sikkert mange gode fester (jeg har ikke vært med på mange av de) - og du bor på en fin plass med verdens koseligste selskap! Så hold ut!! Begynne i det små (f.eks. litt trening). En god klem til deg sandra <3 <3

<3 Takk! Vi får finne på noe snart. Klem tilbake! en som kjenner deg:

Skriv en ny kommentar