hits

Tanker en fredagsnatt

Sommeren 2018 ble avsluttet på årets sarpsborgfestival, og det er på tide å ønske høsten velkommen igjen. Endelig. 2018 er snart over. Enda et år er snart forbi...

</3

Her har vi meg en uke etterpå, som gikk forbi et speil:

Looks good? Not..

</3

Jeg vet liksom ikke hva jeg skal skrive lengre. Om det er noe å skrive i det hele tatt. Nå har jeg mistet både det muntlige og det skriftlige språket mitt - føles det ut som. Det er som om at jeg har mistet mine egne ord, og de blir ikke bra nok. Jeg skulle løse alle problemene mine alene, skjule de for omverden og virke glad hele tiden. Jeg vil ikke være til bry for noen og jeg vil ikke at noen skal se at jeg har det vondt. Det har bygget seg opp en sperre her inne. Jeg vil kke bli konfrontert i det virkelige liv, med hva jeg skriver på internett. Jeg vil at dette skal være mitt fristed, og ikke ting mennesker jeg kjenner skal nevne til meg i hverdagen min. Jeg som alltid har vært så glad i å skrive, og å dele med dere. Jeg savner det innimellom også, men så er det denne skammen og denne tabuheten vi fremdeles lever i. Jeg vet ikke hvordan jeg skal vinke innleggene mine lengre heller, egentlig. Jeg har sagt tidligere at jeg ikke poster ting i affekt, men det gjorde jeg med mitt forrige innlegg - siden jeg ikke har svart noen av dere, så vil jeg bare si takk for de fine kommentarene dere har lagt igjen. At noen fremdeles er inne på denne bloggen ser jeg på som merkelig, men vit at jeg setter pris på dere. Klem!

</3

Tusen takk for at du er der....skriv litt om forskjellige ting og tang igjen...du greier det så fint. Savner deg.

Skriv en ny kommentar