Sandra Marie Brandsrød

Speilbilde 07.02.2017

Jeg hater deg,
jeg vil aldri se deg igjen.

Du er så stygg,
og ekkel.

Snart knuser jeg deg,
i tusen biter.

Du må ikke tro,
at du kan vinne over meg.

Ikke gråt,
det vil gå over.

For jeg er deg nå,
og jeg -
speilbildet bestemmer,
over deg.

Bare gjør som jeg sier,
så vil alt gå bra.

© Sandra

Hjertet 04.02.2017

Hjertet dunker og dunker
Jeg er tydeligvis i livet,
Likevel -
Så føles det ut som det skal stoppe opp, og hoppe ut.

© Sandra

Blodet renner 27.01.2017

Det var bare en stripe,
som ble til mange striper.
Det gjorde så vondt,
på innsiden.

Utsiden ser ut som en sebra,
blodet renner nedover min arm.
Jeg kan ikke stoppe det,
ser ingen annen utvei.

Jeg mister kontrollen,
ender opp i avhengighet.
Døden er med meg,
jeg kan føle at den venter.

© Sandra

I drømmeland 21.01.2017

Jeg våknet,
igjen og igjen.

Du tar på meg,
igjen og igjen.

Du kommer nærmere,
lager lyder som et dyr.

Jeg våkner,
og skvetter.

Hjertet banker,
er jeg alene?

Det var ingen her,
denne gang heller.

Endelig litt søvn,
men så lite.

Lar du meg sove videre,
i fred nå?

© Sandra

Det gnager på innsiden 19.01.2017

Et bein her,
og et bein der.

Det blir aldri tynt nok,
aldri spinkelt nok.

Det gjør vondt,
Både her og der.

Jeg kan ikke stoppe,
for jeg kan ikke føle.

For å føle,
det er smertefult.

 

© Sandra

En drøm 12.01.2017

Det er som en drøm,
som kommer igjen -
og igjen.

Den vil aldri gå over -
En liten tanke,
en liten følelse.
 

Så er du tilbake,
som om du aldri dro,
og aldri vil gjøre det.

© Sandra

En fugl 30.12.2016

En fugl er fri som havet,
en fugl flyr hvor den vil,
en fugl holder seg til friheten,
den er ikke ensom,
den er alltid i flokk.

Av og til,

kunne jeg ønske at jeg var like fri som en fugl,
så fremt jeg slepper å brekke en vinge.

- Men en dag er jeg fri som fuglen,
med begge vingene på plass.

© Sandra

Det uvisste 28.12.2016

Vi er bare mennesker,
på planeten,
noen løper,
andre går.

Noen finner meningen,
andre ikke,
noen er glad,
andre er triste.

Noen venter,
på det uvisste,
På å leve,
eller ikke leve.

 

© Sandra

Jeg er en engel 18.05.2016

 

Klærne skal være sorte,
håret skal være glattet,
kroppen faller ned.

Huden blir blek,
øynene faller ned,
den siste tiden er inne.

stille som en engel,
fredfull og fri.
det er svart nå,

det er natt.

Jeg er en engel,
jeg skal passe på deg,

du er trygg,
slik jeg aldri var.

 

© Sandra

Jeg har følelser 02.05.2016

Slutt å lek med dem,
En dag vil de virkelig få nok.
En dag vil ikke hjernen kjempe mer,
Den vil komme til å gi helt opp.


Da sitter jeg her,
Og du der.
Jeg har mislykkes,
I mens du bare går videre på din vei.

 

Gi meg rosa roser,
Og en fin sang,
Og jeg kan leve videre,
med at det aldri ble noe mer.

jeg forstår nå,

at det aldri vil gå.
For å kjempe mot det uendelige,
er umulig.

 

© Sandra

Når tiden står stille 09.02.2016

Ute plasker regnet ned,
Slik det pleier.
Persiennene bråker,
Slik de pleier.
Men det var om høsten.
Nå er det snart vår.
Fuglene skal kvitre nå,
Himmelen skal være blå. Sola skal skinne.

Jeg som trodde det skulle ordne seg - denne gangen.
Lite visste jeg, at jeg kom til å sitte i den samme sengen en årstid senere.
Å være like oppgitt over livet mitt.
Ingenting er forandret,
Som om tiden har stått stille.
Snøen har smeltet,
bladene er borte,
akkurat som sist - jeg satt og så ut av vinduet.
Bussen kjører forbi,
Mennesker stresser.
I mens livet mitt står stille,
På innsiden av vinduet.

© Sandra

Himmelen gråter 20.10.2015

Himmelen gråter,
Den er trist,
Akkurat som meg.
 
Regndråper faller,
På bakken og i håret.
 
Regnjakka er klissvåt,
Akkurat som øynene.
 
Håpet renner ut,
akkurat slik det pleier.

© Sandra

Angsten i natten 16.08.2015

Stemmene skriker,
jeg skvetter til,
drømmer jeg?
 
Svetten renner,
jeg sover ikke,
jeg er våken.
 
Jeg vil lukke øynene,
hva venter meg?
 
Angsten sprer seg,
mørket er skummelt,
brystet banker.
 
Jeg er redd,
tør ikke se ut.
 
Drømmer jeg,
eller er jeg våken?

© Sandra

Fanget i min egen sjel 15.06.2015

Jeg kommer ingen vei,
jeg er fanget i ett sinn,
jeg prøver å skrike,
uten å lykkes.

Jeg hadde et håp,
det rant ut,
jeg mislykkes. 

Jeg er fanget i smerte,
lyset er slukket,
kisten er lukket.

Jeg er reddet,
jeg er trygg,
ingen kan skade mer.

Jeg ligger rolig,
øynene er lukket,

det er ingen smerte mer.

Jeg er ikke en byrde, 
verken for deg, 
eller for meg.

 

 

© Sandra

Om meg


Sandra Marie

Hei! Jeg heter Sandra. Jeg er over gjennomsnittet glad i å skrive, og deler ting som ikke alle andre ville ha gjort. Her kan du lese om hverdagen min, opplevelser, tanker og min vei til å bli frisk fra psykiske lidelser.














Søk i bloggen

Kategorier



Arkiv




Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no