Sandra Marie Brandsrød

#Øyeblikk 3 23.11.2016

Så fin liten ugle - sa han, tilsynelatene en mann i 40-50 årene.

Smilende, sier jeg - den er så stygg.

Neida - sier han, det er fint med sånne små tattoveringer - i mens han bandasjerer armen min full av kutt, som om det skulle vært det mest naturlige i verden, for så å følge meg til psykatrisk akuttpost, som om det også var det mest naturlige i verden å gjøre. 

Øyeblikk #2 - Sykepleierstudenten 04.07.2016

Du trenger ikke å sitte på gulvet du altså, sier jeg.

- Jeg vil jo ikke sitte der oppe å se ned på deg, svarte han.

Takk, tenkte jeg - for det er jo det alle andre gjør.

Også satt vi der, på gulvet, sammen.

Øyeblikk #1 25.04.2016

«Er du sikker på at du ikke vil ha på deg en skjorte», spurte hun. «Ja...», svarte jeg. - «Én gang møtte jeg en mann på byen som hadde på seg en fin dress, med en sykehusskjorte under jakken.» «Seriøst....?» Jeg klarte ikke la være og ikke få latterkrampe, det var så upassende, men samtidig så fint - og morsomt i en tragisk situasjon. - «Spis en Marie-kjeks til, da. Det er ikke meningen å mase, selv om jeg vet at jeg gjør det - du må jo hate Marie kjeks nå.» Selv om jeg egentlig ikke har noe i mot Marie kjeks, så er det noe med Marie kjeks man får servert på sykehuset. Litt som kaféen. Det smaker som stemningen - tamt med andre ord. «Javel sa jeg, og spiste.» Også fortsatte vi å le, som om det var det mest naturligste i verden. Hun klarte hvert fall å dra opp den dystre stemningen. Takk til deg! ♥

Om meg


Sandra Marie

Hei! Jeg heter Sandra. Jeg er over gjennomsnittet glad i å skrive, og deler ting som ikke alle andre ville ha gjort. Her kan du lese om hverdagen min, opplevelser, tanker og min vei til å bli frisk fra psykiske lidelser.














Søk i bloggen

Kategorier



Arkiv




Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no