Sandra Marie Brandsrød

Marerittet på kvinnedagen 08.03.2016

Halv fire i natt våknet jeg i den samme stillingen - forskjellen var at han ikke var der sammen med meg. Natt til kvinnendagen i fjor var et mareritt, selv om jeg kan huske det som om det var i går, så er det som at hele hendelelsen er glemt, eller skal jeg si gjemt? for den er ikke glemt av meg, eller min kropp, selv så lenge etterpå. Jeg har spurt meg selv flere ganger - hva som er det som får en mann til å tro at han kan gjøre hva han vil med en kvinne, uten å få samtrykke på at det er greit? Jeg klarer bare ikke å forstå det, uansett hvor mye jeg grubler over det, og hvor mange argumenter dere menn kommer med. Har dere ikke hørt om respekt? Det er ikke greit uansett hvordan omstedighetene er i situasjonen det skjer. Jeg kan sitte å råkline med deg på byen - det gir deg ingen rett til å gjøre hva du vil med meg på nash etterpå, jeg kan gå halvnaken på byen - men det gir deg ingen rett til å ta på meg, for å gi et par eksempler. Vi er ikke objekter nemlig.

Jeg har aldri vært opptatt av kvinnedagen, selv om jeg selvfølgelig bryr meg om likestilling. Takket være deg, så kommer jeg aldri til å forbinde kvinnedagen med noe fint. Jeg kommer nok ikke til å gratulere noen med kvinnedagen igjen. Når jeg våknet i dag var det første som kom opp på sosiale medier kvinnedagen, da ville jeg bare legge meg ned igjen å bli i sengen. Det var en psykolog som spurte meg om det skjedde noe spesielt den dagen, siden jeg husket datoen. Det er enklere å bli mint på det. Jeg kommer ikke til å glemme datoen, deg eller hendelsen, men du er ikke verdt å tenke på. Du har ødelagt nok for meg det siste året. Det gikk utover karakterene mine på skolen, søvnen min, alkoholforbruket mitt og selvskadningen. Jeg har aldri følt meg så skitten og ekkel noen gang. Jeg har aldri skammet meg så mye over noe, som egentlig ikke er min feil. For jeg tror jo fremdeles at det var min feil - det er jo alltid noe man kunne gjort annerledes i en situasjon man våkner opp i. Det har satt spor, større spor enn noen kan klare å sette seg inn i uten å ha vært i situasjonen selv. Det blir ikke bare glemt med årene slik mange tror. Jeg har ikke kontroll over når følelsene kan komme over meg igjen. Det kan være i kveld, i morgen eller neste uke. Men jeg kan leve med det - det kunne ha vært verre. Det kan alltid være verrre.

Menn dere må forstå én ting. Vi har følelser, holdningen deres kan ødelegge et liv, og vi liker ikke å bli tuklet med uten at vi sier det er greit. Det burde egentlig si seg selv, men det er det jo ikke alle som forstår.

Snart er denne dagen heldigvis over. Jeg håper dere har hatt en fin kvinnedag likevel.

Hvordan forhold har du til kvinnedagen?

Om meg


Sandra Marie

Hei dere - mitt navn er Sandra Marie! Jeg er glad i å skrive, og deler ting som ikke alle andre ville ha gjort. Her kan du følge hverdagen min, opplevelser, tanker og min vei til å bli frisk fra psykiske lidelser.














Søk i bloggen

Kategorier



Arkiv




Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no