Sandra Marie Brandsrød

Fargeleggingsbøker 26.04.2015

Veldig mange, inkludert meg selv, er altfor mye foran en skjerm. Nå har det kommet ut noen fargeleggingsbøker for voksne og jeg tenkte at jeg kunne prøve det ut. Man trenger ikke akkurat og bruke hodet for å sitte og fargelegge og det skal visst gi en slags ro. Jeg syntes ikke det fungerer egentlig og begynte bare å kjede meg - men det var litt morsomt også. Skal prøve det ut litt til, kanskje det kan være et bra avbrekk i hverdagen og det er noe jeg virkelig har bruk for. 

Har noen av dere disse bøkene eller lignende bøker? 

Lørdagsdate med katten min 25.04.2015



Jeg prøver meg på en rolig lørdag hjemme i dag sammen med pus, som ligger og sover som en stein på tv-bordet. Vi får se hvordan det går, foreløbig er det bare brus i glasset mitt. Nå skal jeg se ferdig Flink pike og prøve å presse i meg noe mat - det er hvertfall noe kroppen min kunne ha trengt nå. Og ikke minst hvile. 

Ønsker dere en fin lørdagskveld ♥

Temauke PSYK 24.04.2015

Akkurat nå er det bare grått og tungt. Livet er en berg og dalbane for tiden. Jeg har også en kraftig forkjølelse gående på toppen av det hele! Så jeg ligger her og venter på gladere dager. Dere får nesten bare vente, om dere vil ha noe positivt å lese. 

I dag er fredag og det betyr at det er helg og fri! Jeg har kjøpt meg bamsetøfler i dag og verdens mykeste ullpledd. Tøflene var søte, men har jeg bruk for de? det tviler jeg på! Jeg kjøper alltid meningsløse ting når jeg har dårlige dager. 

Jeg har vært inne å kikket på NRK nett-tv nå. Forrige uke hadde de nemlig temauke hvor fokuset stod på mental helse, noe jeg i liten grad fikk med meg. Men nå så har jeg klart å ligge i ro i noen timer i strekk! Har nettopp sett ferdig dokumentaren jeg er ikke gal, handlingen følger flere ungdommer som er innlagt for psykiske lidelser og veien ut av dem. Jeg vet ikke helt om det hjelper på humøret å se på dette nå, men det er hvertfall en trøst å vite at man ikke står helt alene om å ha problemer. Nå skal jeg starte på filmen Oslo, 31 august, dope meg ned og legge meg i sengen. 

Anbefaler alle med fordommer og uvitenhet om psykisk lidelser om å ta en titt, kan love at dere hvertfall blitt litt klokere, om ikke annet. 

Livet er langt, men lykken er kort 18.04.2015

Oppturene er korte og nedturene er lange. Er ikke det motsatt retning av hvordan vi skal leve og hvordan et liv skal være?

Ute er himmelen helt svart, i ørene mine spilles musikken på fult, for å stenge ute alle lyder og biler. Det føles ut som at jeg er helt alene, som at hele verden min raser sammen hvert øyeblikk. Men jeg ligger faktisk trygt og innelåst i et hus, i en seng. I korridoren er det folk, så alene er jeg åpentbart ikke. Sakte men sikkert, så blir alt det jeg har klart å bygge opp for mitt eget beste delt opp i små oppkuttede biter. Jeg må begynne å plukke de opp, en etter en. Igjen. Det er så slitsomt at jeg heller vil gi opp før jeg starter på jobben. Fordi jeg er lei. Av å gjøre det samme om og om igjen, for så og vite at tårnet mitt kommer til å rase sammen igjen om kort tid. Det er jo slik det alltid ender. «Men du kan få et godt liv, vi vet det og du vet det». Ja, kanskje. Men hva er det egentlig? Kan noen fortelle meg det? Kommer den dagen hvor tårnet mitt står stødig, så kan man vel se på det som et bonuspoeng.

 

Det kan sammenlignes litt med at du sletter en app på telefonen din. La oss si det er et spill du er utrolig lei av, men etter en stund, så begynner du å savne det igjen og laster ned appen på nytt. Sånn er livet for meg. Plutselig er det fint å leve også snur det seg til det helt motsatte. Det trenger ikke å gå så veldig mye lengre tid enn timer mellom hvert utbrudd. Jeg vet med andre ord aldri hvor jeg har meg selv. Fra ferieglad til å leke med livet. Leke med døden. Hvem er det som egentlig gjør det? Det er jo forståelig nok at det er fåtall av mennesker som kan forstå det.

 

Jeg kan jo bare fortelle dere hvor mye jeg hatet matte før, jeg ville heller ha gjort matte enn og drive med dette pirkearbeidet hver dag, kveld og natt. Gjensøkt på dagen og gjensøkt på natten. Matteboken hadde hvertfall gitt meg fred når jeg klappet den igjen. Kalkulatoren hadde ikke forfulgt meg under dyna og begynt og taste inn forskjellige algebra-funksjoner i hodet mitt, for så og klusse alt sammen til igjen, så jeg måtte ha startet på nytt. Men dette er verre enn matte-hatet mitt og det kan heller ikke løses ved å pugge. Men det kan løses ved øvelse, mener du? Ja. Det er ganske trist å si det, men jeg har fått mange kommentarer opp igjennom årene og det sårer meg i liten grad. Nå juger jeg faktisk, det sårer noe jævelig. Men jeg velger heller prøve å igonere de som ikke gidder å ta seg bryet til og engang prøve å forstå. De som heller skal argumentere alt for sin «egen sak», som ikke engang er dems sak i utgangspunktet.  

 

Jeg sitter igjen med mange opplevelser jeg gjerne kunne ha vært uten, men det er dem som har formet meg til den personen jeg er i dag. Det kan jo være skremmende å vite hvordan jeg hadde vært uten dem og det er heldigvis noe vi aldri finner ut av. Det sies at det alltid kommer noe positivt ut av noe vondt, så jeg sitter og venter på den dagen. Den dagen jeg kan bruke all dritten til noe fornufitig. Og jeg vet den kommer, for tårnet mitt har ikke falt helt sammen, det har alltid vært en bit igjen.  

Når tiden står stille 15.04.2015

Tiden står helt stille hos meg nå. Jeg har omtrent ikke vært hjemme siden lørdag så i min verden er det søndag i dag. Jeg har hatt tre dager hvor jeg ikke har vært tilstedet og måtte faktisk dobbelsjekke hvilken dag det var i dag når jeg satt meg ned foran maccen for første gang siden lørdag. Det eneste jeg har klart å tenke har vært ødleggelse. Hvor hardt jeg kan klare å skade meg. Tanker jeg ikke alltid kjenner meg igjen i, samtidig som de er kjente og kjære for meg. Det er som om hele hodet blir forandret til et monster og en indre stemmen forteller meg hva jeg skal gjøre og at jeg skal reagere på inpuls og helst så raskt som mulig. Og hvordan jeg skal reagere og oppføre meg mot de rundt. Et slags skall, kan man vel kalle det - alt for å klare og komme meg unna mitt eget tankekjør, skjule det som er vanskelig og alt for å få være i fred i mens jeg prøver intens å bli kvitt de onde monstrene som herjer på innsiden av kroppen. Samtidig som jeg ikke vil være alene, men monstrerne styrer og de lar meg ikke alltid få ta i mot hjelpen jeg vet at jeg trenger. De er ikke meg, men jeg må lære meg å leve med dem. For de har ikke tenkt seg noen vei med det første. Når jeg kan innse det, så kan jeg kanskje begynne å drepe demonene som går løs rundt i kroppen min - som ikke bare er en del av meg, men som er med på å styre meg. Monsteret kan være ganske farlig og det er yttest sjedent at det er er snille påfunn det gir meg. En dag så er dere ikke der mer. Om jeg så må ta dere med i graven. Men jeg har bestemt at dere ikke skal få gleden av å ta livet mitt. Det er dere jo ikke verdt. 

 

Marihøne 11.04.2015

God morgen til alle syvsovere 11.04.2015

Ingenting er bedre enn ta det rolig på en fridag. I dag er det sikkelig grått og trist ute og det er sikkert årsaken til at jeg ville sove lengre. Men nå var det på tide å stå opp av sengen! 



Jeg hadde kun en grå persinne på vinduet, svart laken og sebrasengetrekk før dette, snakk om å gå fra det ene til det andre! 

I kveld skal jeg på innflyttningsfest og på søndag blir det "turist i egen by" med storesøster som er i Oslo i helgen! Nå må jeg finne meg noe frokost. Håper alle får en strålende lørdag ♥

Noen som skal noe gøy i kveld? 

Fargerik trening 10.04.2015

Jeg bruker sjeldent farger i hverdagen, på trenning derimot - jeg har blitt den fargeklatten. Treningskoene er kanskje litt for mye av det gode, men jeg ble litt småforelska i de med tiden så når jeg fant dem på Mallorca fikk de bli med hjem i kofferten ♥

Er du fargerik? 

Hva er det den lille jenta skjuler? 09.04.2015

Hun stirrer intens ned i gulvet. Munnen hennes er som lim, det kommer ikke et eneste ord ut. Hun har blondt langt hår og blå øyne. Hun gjemmer seg bak håret sitt. Men vi ser henne fremdeles. Vi ser en enorm smerte. Men hva er denne smerten? Hva har skjedd med denne jenta? Hun sier ingenting. Det er som hun lukker hele verden ute. Som om hun sitter der helt alene uten noen rundt seg. Hører hun oss egentlig? Vi prøver å få kontakt og drar håret hennes til siden. Fremdeles ikke noe tegn til svar, eller tegn til at hun fremdeles er med oss.

© Sandra

I <3 secrets 09.04.2015

Hei på dere og god torsdag! 

Jeg har vært så sliten i dag, men jeg har kommet meg gjennom dagen. Denne torsdagen har gått til skole, scrabble, lekser og trening. Når jeg kom hjem slapp jeg å tenke på alt det over, noe som var ganske deilig. Har endelig fått satt meg ned i sofaen ferdig dusjet og kjenner jeg meg selv rett så blir jeg nok værende her resten av kvelden. I morgen er det fredag igjen og helg! 

Jeg klarer aldri å ta vare på blomstene mine så har kjøpt meg uekte tulipaner. De kommer til å vare helt til jeg blir lei av dem, ganske greit. 

Vet ikke helt hva jeg skal med denne boksen, men jeg kjøpte den likevel. 

Ha en fin sommerkveld videre, i dag var det hvertfall utrolig fint vær i Oslo ♥

Nye skjønnhetsfavoritter 08.04.2015

Victorias Secret


The body shop


Urban Decay

Mac

Lush

Hei på dere 08.04.2015

Jeg trengte en ny start og et nytt bloggnavn, så bestemte meg for å starte helt forfra igjen.

Dette blir min nye blogg, jeg kommer til å legge til alle her som jeg hadde i vennelisten på den forrige bloggen min. Håper du har lyst til å følge meg videre ♥

Om meg


Sandra Marie

Hei! Jeg heter Sandra. Jeg er over gjennomsnittet glad i å skrive, og deler ting som ikke alle andre ville ha gjort. Her kan du lese om hverdagen min, opplevelser, tanker og min vei til å bli frisk fra psykiske lidelser.














Søk i bloggen

Kategorier



Arkiv




Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no