Sandra Marie Brandsrød

Jeg er en engel 18.05.2016

 

Klærne skal være sorte,
håret skal være glattet,
kroppen faller ned.

Huden blir blek,
øynene faller ned,
den siste tiden er inne.

stille som en engel,
fredfull og fri.
det er svart nå,

det er natt.

Jeg er en engel,
jeg skal passe på deg,

du er trygg,
slik jeg aldri var.

 

© Sandra

Vilnius 15.05.2016

Forrige lørdag til tirsdag var jeg på langhelg i Vilnius, og tenkte legge ut noen bilder derfra - ikke helt innafor at de kommer før bildene fra Italia, men la gå - de kommer også etterhvert.

Vi ble møtt med strålende vær, og utforsket nærområdet litt etter at vi hadde spist lunsj i solen:









Vi havnet midt oppi en EU-festival, som varte hele helgen. Her var det alt fra gudstjeneste til rockekonsert, boder og utrolig mye mennesker:



Vi søkte ly på en liten katte-café - vi skulle egentlig bare innom å ta et glass vin, men vi ble sittende der hele kvelden å kose med pusekatter. Hadde dette vært lov i Norge, hadde jeg vært den første til å starte opp, så koselig ♥











Innså nå at det eneste jeg egentlig tok bilder av på turen var katter...

Neste dag stod litt mer sightseeing på planen - her er gamlebyen:



Vi gikk opp til et tårn - hvor det var utsikt over hele byen:



Vi var også oppe i tv-tårnet - planen var egentlig å spise lunsj der, men vi følte litt for å spise middag på bakken istedenfor. Vi dro derfra til et shoppingsenter og endte kvelden vår der.




Den siste dagen hadde vi spa-dag, og fikk fikset både negler og hår. Vi møtte en venninne av Henriette, som vi spiste middag med på kvelden, og etter et par glass vin var vi flinke og gikk tilbake til hotellet for å sove. Neste dag kikket vi litt i gamlebyen før vi dro til flyplassen - jeg vinket Henriette farvel ved passkontrollen, (schengen splittet oss..) og måtte vente i ca tre timer før mitt fly gikk. Selv med flyforsinkelser, så var Ironisk nok jeg en av de siste ombord på flyet...

Jeg har følelser 02.05.2016

Slutt å lek med dem,
En dag vil de virkelig få nok.
En dag vil ikke hjernen kjempe mer,
Den vil komme til å gi helt opp.


Da sitter jeg her,
Og du der.
Jeg har mislykkes,
I mens du bare går videre på din vei.

 

Gi meg rosa roser,
Og en fin sang,
Og jeg kan leve videre,
med at det aldri ble noe mer.

jeg forstår nå,

at det aldri vil gå.
For å kjempe mot det uendelige,
er umulig.

 

© Sandra

Om meg


Sandra Marie

Hei! Jeg heter Sandra. Jeg er over gjennomsnittet glad i å skrive, og deler ting som ikke alle andre ville ha gjort. Her kan du lese om hverdagen min, opplevelser, tanker og min vei til å bli frisk fra psykiske lidelser.














Søk i bloggen

Kategorier



Arkiv




Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no