Sandra Marie Brandsrød

Jenta på gulvet 26.08.2015

 

Jeg har satt meg på gulvet nå - den harde sengen med det hvite sengetrekket gir meg flere dårlige minner enn det harde gulvet. Her er jeg tryggere, gjemt bak en liten kommode, og man kan såvidt se at jeg sitter her når det kommer noen inn døren. Jeg kan jeg se ut av vinduet og ned på veien - folk som sykler, stresser, kjører bil eller venter på bussen. Den grønne gressmatta som minner meg om noe som skal kalles for hage midt på sommeren er dekket med regn. Det plasker så hardt ned på vinduet at det er ingenting som minner meg om sommer lengre.

 

Jeg tror ikke det som kalles for årstider skal definere forventningene til været lengre. Det er kaldt, grått og jeg sitter her i strikkegenser med en kopp te. Den fine sommeren er forbi - men gøy kan det ikke være for alltid, det vet jeg alt om. Høsten er tydeligvis på vei - snart faller vel bladene ned fra det store treet jeg stirrer rett inn i også. Neste gang jeg sitter på dette gulvet, ligger sikkert alle bladene på bakken. Dekket av blader som et brunt, oransje og rødt teppe.

 

Men er det noe jeg alltid har ønsket meg å kunne gjøre, så er det å sitte i vinduskarmen å se på hva andre driver med, i mens jeg hater mitt eget liv. Nå kan jeg ikke det her, men det går omtrent for det samme. Fordi jeg sitter her på gulvet, foran et stort vindu. Nå kjørte det en liten blå boble forbi, den var søt - så er det én ting jeg ikke skal klage på denne mørke kvelden, så er det utsikten.

 

Sommer & sol - tilslutt 21.08.2015

For en fin sommerdag dette har vært. 25 grader og sol skal man ikke klage på! Jeg startet dagen med en liten tur på skolen, også dro jeg hjem til hagen og leste bok og solte meg. I kveld har den ene kattungen vår Mons forlatt redet, så nå har jeg bare to bebiser igjen. Storesøster har kommet til Oslo og vi har vært en liten tur på Storo, jeg kjøpte meg en ny gullfisk - ettersom den ene døde på magiske vis i sommerferien. Jeg fant meg også en veske fra Marc Jacobs ♥



Kjære av Linnéa Myhre er boken som leses for tiden:



Jeg er forresten på dag 17 uten min kjære skruf nå:

Søs har strikket en kjempefin, myk og god drømmegenser til meg - hun insisiterte på at jeg måtte vise den på bloggen! Merker jeg er litt utilpass med dette, men la gå:



Takk, søs ♥♥

Et litt for chill år 20.08.2015

På mandag var første skoledag for i år - noe som var ganske greit. Hverdag og rutiner er nok det som passer best for meg! Jeg forlenget jo videregående med et år, så i år fikk jeg kun matte på planen - så egentlig kunne jeg bare ta en ny uke ferie etter oppstart. Hehe, skole én gang i uken er ikke helt idéelt, så vi får se hva jeg gjør fremover! Etter skolen dro jeg og noen fra skolen på café, vi skulle egentlig ha kaffe men det endte opp med at vi startet å drikke, for så og finne kebab til frokost. Vi forflyttet oss til Slottsparken og endte kvelden i Frognerparken. Kjempefint vær var det også - kunne ikke fått en bedre første skoledag og dagsfylla på en mandag er helt innafor.

På tirsdag var jeg i byen for å møte bestevenninen min Siw og hennes kjæreste - som det var altfor lenge siden jeg hadde sett. Vi spiste middag på Egon og etterpå ble jeg dratt med på minglekveld med en gjeng spillnerder.

Ellers har denne uken gått stille og rolig for seg. I morgen tar jeg meg en tur på skolen for å være litt sosial - rebus og grilling!

Legger ved noen bilder som ble tatt under trebåtfestivalen i Risør i år. Jeg fikk desverre bare med meg nattelivet, men her er noen bilder fra en annen vinkel, lørdag kveld fra Risør-flekken:

De avsluttet festivalen med kjempefint fyverkeri:

Startet du på skolen denne uken?

Angsten i natten 16.08.2015

Stemmene skriker,
jeg skvetter til,
drømmer jeg?
 
Svetten renner,
jeg sover ikke,
jeg er våken.
 
Jeg vil lukke øynene,
hva venter meg?
 
Angsten sprer seg,
mørket er skummelt,
brystet banker.
 
Jeg er redd,
tør ikke se ut.
 
Drømmer jeg,
eller er jeg våken?

© Sandra

Kattunger 15.08.2015









Pusebabyene mine har blitt så store og de er faktisk leveringsklare om to uker. Det er så koselig å ha dem her - så lenge de er mest ute. Når jeg kom hjem til Oslo på onsdag så ikke rommet mitt ut - det hadde dratt inn en hel skog, alt fra gardiner til pyntegjenstander og lampeskjerm var ødelagt. Kattunger skal egentlig ikke være ute, men det har de allerede vært lenge og de har funnet seg en hybel i garasjen - ellers hadde det faktisk vært umulig og sitte rolig inne. Sett bort fra at de er irriterende, så er de utrolig nydelige

Ellers har det ikke skjedd så mye siden jeg kom ufrivillig tilbake til Oslo - sommeren har endelig kommet til Norge, jeg har shoppet litt, ryddet litt og spist taco for første gang på mange uker. Nå ligger jeg ensom på sofaen, men jeg får vel bare gjøre det beste ut av det.

Noen som har gjort noe gøy i dag?

The beautiful place called Norway 15.08.2015

På turen til sørlandet og vestlandet fikk vi se mye fin natur både ut fra bilvinduet og på fjellet. Norge er virkelig fint når man kommer seg ut i naturen. Vi hadde endel stopp på veien og to fjellturer. Den ene til Preikestolen og den andre til Kjeragbolten, begge turene var kjempeflotte - men Kjerag var nok den beste, selv om det var den hardeste å gå - var utsikten så mye finere og man slapp å gå i kø, slik man ofte må på Preikestolen i høysesongen. Noe morsomt med å gå på fjellturer i høysesongen er alle turistene og valget dems av både klær og sko, kan jo ikke annet enn å le!

Vi startet med Preikestolen og her er vi midt i løypa:



Lysefjorden, utrolig fin:

Og her har vi den berømte stolen, merker jeg får høydeskrekk av meg selv: 



Vi kom til en flate og der var det faktisk en innsjø:

Snart nede igjen og sola skinte som bare der på vestlandet, yaay:





Med en dag hvilepause for beina hadde vi en dag i Stavanger og der vi begge fant oss nye fjellsko, noe som viste seg å være en veldig lur invistering når vi skulle gå neste tur. Her er vi på vei til Kjerag, med både sommer, vår og vinter: 

Et stoppested hvor veldig mange hadde satt opp varde(r):

Mitt favorittfjelldyr, sau:

Vi kjørte helt ned til havna først ved en feil. Da fikk vi oppleve både fjelltunnel og vi reddet et par haikere for en 7km lang oppoverbakke, tenker de var glade for vår feil ja:

Her er vi over den første stigningen:





Fremme ved bolten, eventyr-Norge:



Lengre ut turte jeg ikke å bøye meg, 1000 meter over havet:





Vel nede igjen satt vi oss i bilen og kjørte fjell-veien frem til Kristiansand, der ble det etterlengtet mat, dusj og seng.

Har du vært på noen av disse plassene? Om ikke anbefales det å ta turen - det er ca en mil å gå både til Preikestolen og Kjerag. Neste år vil jeg prøve å få til trolltunga!

Om behandling i psykiatrien og artikkelen i VG 14.08.2015

Siden statestikken har flyttet seg oppover både her og på den gamle bloggen - skriver jeg noen ord angående avisoppslaget som ble publisert i papiravisen til VG og i VG+ på nettet denne uken. 

«Man må ville bli frisk og man må ville ta i mot behandling», er en setning som er mye brukt av de som ikke sitter der og ikke ser for seg noen framtid selv. Men det er hva dere tror er hele sannheten, fordi det ér det dere liker å tro og hva dere syntes er enklest å si. Men det ligger så mye mer bak det å gå i behandling og det er ikke alltid viljen det står på.

Etter jeg frontet VG sin arikkel om at «når behandlingen gjør deg dårligere» - har det kommet noen tilbakemeldinger som tilsier at jeg virkelig ikke er alene om å ha hatt det sånn. Selv er jeg bare et eksempel av mange. Etter tilbakemeldingene og bedømme og andre som åpner seg om både det og andre ting som ikke er bra i psykatrien, forstår jeg at jeg virkelig ikke er alene om å ha møtt helsevesenet på feil måte.

Jeg fikk blant annet en melding av en jente på min alder, som hadde akkurat samme diagnose som meg og som hadde opplevd akkurat det samme. Det kan umulig være tilfeldig at jeg skulle komme i kontakt med akkurat henne. Jeg forstår nå enda bedre at det ikke var jeg som gjorde noe feil mens jeg gikk til DPS - og det kan jeg takke denne jenta for. Fordi det er flere av oss der ute - statestikken tilsier at det er rundt én av ti som blir dårligere av samtaleterapi. Jeg ante det ikke selv, før jeg ble fortalt det under interjuvet.

Jeg angrer enda på at jeg ikke avsluttet hos DPS tidligere, men siden jeg ble så dårlig med tiden så var jeg lett å manipulere. Jeg angrer også på at jeg ikke tok opp samtalene på bånd eller at jeg ikke sendte inn en klage eller byttet så fort jeg skjønte at kjemien ikke stemte. Men det er ikke så mye jeg kan få gjort med det nå annet enn å dele det med andre - så kanskje andre kan forstå at det ikke er riktig av en behandler.

Jeg var sikker på at mange ville syntes at jeg var oppmerksomhetssyk - etter diagnosen min å bedømme, siden jeg gikk ut med dette. Men det var ikke jeg som kontaktet VG selv, og jeg angrer ikke på at jeg gjorde det med fult navn, nå som jeg ser hva utfallet ble - det har nemlig ikke kommet inn en eneste negativ kommentar, det eneste jeg har blitt møtt med en åpenhet fra andre. Ikke minst så er dette et av mange viktige temaer som blir stigmatisert og gjemt bort i samfunnet vårt og når jeg kan bidra til å endre på det - så gjør jeg det gjerne, uansett hva andre måtte tenke om det, det er ikke alltid det viktigste.


At det ikke har vært så lett for meg å bli «frisk» de siste årene, håper jeg kan bli litt mer forståelig for andre nå. Etter to år med en behandler som har oppført seg dårlig mot meg, så er det ikke det enkleste å sleppe inn andre igjen, uten å være helt sikker på dems intensjoner. Jeg stoler på psykologen jeg har nå, men det tok lang tid før jeg i det hele tatt hadde noe tro på at han kunne hjelpe meg - og han ble nødt til å bevise for meg at han faktisk ville nettopp det.

Dette er ikke noe jeg uttaler meg om - fordi jeg har noe i mot alle behandlere og systemet generelt. Jeg har fått mye god hjelp og støtte og det setter jeg stor pris på - så jeg appellerer ikke til de som ønsker å hjelpe, støtte og som prøver forstå at alle mennesker har forskjellige personligheter og verdier. For det er veldig fint og da har du sansynligvis valgt riktig yrke. Men til de som behandler oss som dyr, som har mistet empatien på veien i sin karriere og som gjør større skade enn glede.

Det var godt å få fortalt det, takk for støtten.

Innlegget i VG kan leses her.
Bakgrunnen for at jeg ble kontaktet kan leses her.

Familiebesøk og Kristiansand dyrepark 04.08.2015

Forrige onsdag var søs og jeg en tur i Arendal for å handle litt og senere på dagen fikk vi familiebesøk fra Fredrikstad - så da ble jeg visst opptatt igjen. Vi hadde en koselig dag i Risør by på torsdag- vi så i de få butikkene vi har, var en tur på Brygga resturant og spiste en is. På fredagen dro vi til dyreparken for å hilse på alle dyrene! I går kveld bestemte søs og jeg oss for at vi skulle reise til Stavanger - vi var fremme rundt midtnatt fordi vi måtte kjøre en stor omvei. I skrivende stund ligger jeg i hotellsengen og skal snart dusje etter en fantatisk tur opp på Preikestolen.

Det er så koselig i Risør om sommeren, jeg forstår hvorfor det er så mange turister her:

Midt i sentrum ligger det en hemmelig hage jeg ikke ante/husket at eksisterte:

Årest nyhet i Dyreparken er Hakkebakkeskogen:



"Skal dere også ha bilde?" "Uhm, ja...? "

Kardemommeby:

To av røverne, sjekk den poseringen:

Nordisk villmark:

Apeskogen:



Dette må være et av de skjønneste dyrene jeg vet om!

Den sorte dame i Kaptein Sabeltanns verden:


Vel, nå er dusjen tatt og maten spist for lengst og det skal bli godt å legge seg etter en 9km lang gåtur. I morgen er det meldt regn hele dagen, så vi får se hva vi gjør. Godnatt!



Om meg


Sandra Marie

Hei dere - mitt navn er Sandra Marie! Jeg er glad i å skrive, og deler ting som ikke alle andre ville ha gjort. Her kan du følge hverdagen min, opplevelser, tanker og min vei til å bli frisk fra psykiske lidelser.














Søk i bloggen

Kategorier



Arkiv




Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no