Sandra Marie Brandsrød

Kan noen sende tilbake døgnrytmen? 31.08.2016

Det tok ikke lange tiden før jeg snurret døgnet helt rundt. 10 poéng til meg, og nå hater jeg selvfølgelig at jeg klarte å gå i denne fella igjen. Livet på natten er og blir bra, men alle er jo våken på dagen, så det blir liksom et problem i lengden. I dag lå jeg og slumret alarmen i tre timer til lyden av gressklipperen på utsiden - kan en morgen bli bedre? kanskje jeg bare skal flytte til USA?



Var på Hovedøya på lørdag i Hawaii-bursdag - måtte tvinge søsteren min til å bli med på selfie ved solnedngangen. På søndag våknet jeg som en dalmantiner og minst like mange knottstikk, men ellers så var det en veldig hyggelig sommerkveld med grilling, vin og bra selskap!

Jeg skal tidlig opp også - kanskje det mest irriterende med tanken på at klokken er fem snart. Jeg klarer bare ikke å legge meg, hvor vanskelig kan det være? så lett å snu, og så vanskelig å få tilbake! Nå har jeg skrevet et helt blogginnlegg om dårlig døgnrytme, elsker at jeg ikke har større ting og beskymre meg over denne natten ♥

Color me rad 24.08.2016

Haaj, amingos! Fikk lyst til å skrive et innlegg nå - siden jeg nettopp har fått meg iMac, og da må jeg jo teste den! Fantatisk med så stor skjerm å se på. Ellers - kan jeg vel bare gi opp og tro at jeg skal klare og oppdatere denne bloggen daglig, men jeg kommer meg et hei innimellom, siden jeg er veldig glad i å skrive. Ikke at det jeg skriver om er så fryktelig spennende, men det er morsomt for meg å lese alt tullet jeg har rablet ned på internett tidligere. Det hender jeg blir ganske flau over meg selv, men det får gå. Kan jeg underholde noen, så er jo det også godt for noe. Jeg håper ikke jeg er så håpløs... 

Siden sist har jeg vært på to festivaler, 1000-årsfesten i Sarpsborg med Lionel Richie konsert, familietid, shopping og mye hygge. Stod seriøst i øl-kø i 1,5 time den kvelden - det ble tidenes snakkis resten av kvelden. Trebåtfestivalen i Risør - med mye kjentfolk, konsert og fyverkeri. Jeg har også farget håret mitt kaldt blondt, også kalt for grått, egentlig så har fargen nesten gått ut igjen nå, så skjønner ikke helt hvorfor jeg nevnte det... 

I helgen var søster og tremenningen min i Oslo og på lørdagen var vi var på fargeløpet på Holmenkollen - color me rad. Jeg kom meg utrolig nok igjennom de 5 km, uten å svime av på veien. Ingen hemmelighet at jeg omtrent ikke har trent de fire siste mndéne, men i dag har jeg faktisk vært og trent. 10 poéng til meg! 



Det var ganske morsomt, og jeg fikk veldig lyst til å farge håret i farger. 



Ellers var vi på Ikea og litt sånn - tremellingen vår, som jeg ikke visste at eksisterte før i år, fikk vel et passe inntrykk av hvordan vi er.  Søndagen avsluttet søs og jeg på The Well spa - altså, det kan ambefales, oom man liker å gå naken rundt i et stort spaanlegg, det var seriøst nakne mennesker overalt, både kvinner og menn. Not my thing.. men ellers så var det en ganske behagelig opplevelse! 

Også har jeg flyttet hjem igjen. Dette er den lengste våren og sommeren jeg har hatt noensinne. Det har på en måte gått fort, samtidig som det føles ut som det er et år siden skolen sluttet. Har kun vært hjemme en uke, og den føles også ut som en hel evighet. Jeg har endevent alt jeg har, og tror ikke jeg har en krok igjen å rydde i én gang. Jeg har også sydd igjen øreflippen min, noe som var på tide - den røknet tross alt for over 3 år siden. I dag møtte jeg behandleren min igjen, og føler heldigvis at jeg ikke er på samme plass nå, som jeg var da vi skilte lag i april.

I morgen skal jeg til legen, ellers har jeg ikke store planer! Jeg bestemte meg for å bli værende i Oslo i hvert fall ett år til, så det blir ikke stort med skole på meg i år. Jeg får se hva jeg gjør, forløpig er jeg huleboér. 



Den kvelden der - satt jeg og tenkte på hvordan jeg ville huske den sommeren, i mens jeg drakk redbull og nøt solnedgangen. Den utsikten vil jeg hvert fall savne og kunne rømme til! 
 

Det er alle sitt ansvar 11.08.2016

Igjen er voldtektdebatten oppe i media - forrige gang var det en skam-episode som var tema, og før det var det om overfallsvoldtekter gjort av innvandrere, nå handler den om en ung kvinne som ble dopet ned av tre såkalte hvite og voldtatt. Debatten florerer - for det ble jo gjort av en av våre egne?

Vi som har blitt voldtatt - og gjerne opptil flere ganger, blir veldig lei oss over denne utviklingen. Over dette rettssystemet som overhodet ikke fungerer - som ikke gjør noe, som bare lar dem gå fri. Dere som ikke har blitt voldtatt - dere aner ikke hvor mye smerte det gir, og hvor mye det ødelegger et menneske. Jeg kan ikke gå inn på Facebook uten at det er en hel haug med nye artikler om voldtektssaker i alle former. Jeg kan ikke legge hodet på puten én time, uten å drømme om overgrep. Det er overalt. På dagen, på natten og nå i alle medier. Det trigger oss, som sitter der og har blitt voldtatt. Vi får ikke gjort noe, og ingen gjør noe - hvorfor ikke?

Voldtekt skjer hele tiden, og det blir utgjort av både menn, kvinner, etnisk norske og innvandrere. Det skjer i hjemmet, det skjer i gaten, det skjer i skogen. Det skjer åpenlyst og det skjer i skjul. Det blir filmet - ingen bryr seg. Man bare lar det skje - uten å gripe inn. Det er alle sitt ansvar å sørge for at voldtekt ikke skjer. Man går ikke forbi en overstadig beruset jente - som ligger på en benk i slottsparken midt på natten. Man prøver å hjelpe jenta hjem, så hun slepper å bli et offer for de neste som kommer forbi - som heller plukker opp jenta og tar hun over ryggen som en potetsekk og hjem til sin egen seng. Hvor hun kan få sove - etter å ha blitt voldtatt. Hvor hun kan få våkne opp, uten å skjønne hva som har skjedd, annet enn at hun ikke kan ha samtykket til å ha sex med en totalt fremmed.
 
Det er ikke slik det skal være - voldtekt skal bli tatt på alvor. Voldtekt skal gi straff - man skal ikke få sleppe unna, og gjøre det samme på nytt. Og ødelegge enda et menneske.
 
Kvinner er ikke objekter dere kan leke med. Jeg har spurt meg selv flere ganger - hva som er det som får en mann til å tro at han kan gjøre hva han vil med en kvinne, uten å få samtykke på at det er greit? Jeg klarer ikke å forstå det, uansett hvor mye jeg tenker på det, og hvor mange argumenter dere menn kommer med. Har dere ikke hørt om respekt? Det er ikke greit uansett hvordan omstendighetene er i situasjonen det skjer i. Jeg kan sitte å kline med deg på byen - det gir deg ingen rett til å gjøre hva du vil med meg etter på for det, jeg kan gå halvnaken på byen om jeg vil - men det gir deg heller ingen rett til å ta på meg. Vi er ikke vandrende barbie-dukker. Vi kan gjøre absolutt hva vi vil - ingen har rett til å voldta selv om. Det er vår kropp, og det er vi som bestemmer over den!
 
Menn dere må forstå én ting. Vi har følelser, holdningen deres kan ødelegge et liv, og vi liker ikke å bli tuklet med uten at vi sier det er greit. Det er bare å spørre, du får et ja, eller et nei - respekter det svaret du får, og uansett - ikke ha sex med noen som så vidt kan stå på beina - uansett hvilket svar du måtte få. Vil dere virkelig pådra mennesker posttraumatisk stress - for et ligg?
 
Jeg har aldri følt meg så skitten og ekkel noen gang. Jeg har aldri skammet meg så mye over noe - som egentlig ikke er min feil. For jeg tror jo fremdeles at det er min feil - det er jo alltid noe man kunne gjort annerledes i en situasjon. Det er akkurat det inntrykket vi får av rettsvesenet i dag - det er helt greit å voldta. I mens offeret sitter igjen, og ikke tør å si noe, føler skam, skyld - og tør ikke å anmelde - dere tror oss ikke. Vi har ikke gode nok bevis - hvor gode bevis må man egentlig ha?
 
Kjære rettsvesen - vil dere virkelig at offeret alltid skal få skylden, for noe de åpenbart ikke er skyld i? Tror dere virkelig vi sitter og juger om å ha bli voldtatt?
 
Og kjære befolkning - hvorfor gjør dere ikke noe? Hvorfor lar dere det skje? Demonstrasjoner i ettertid hjelper ikke. Kommentarer i nettavisen hjelper ikke. Å fordømme det hjelper ikke. Å være rasistisk hjelper ikke. Hat hjelper ikke. Det er alles ansvar, det hjelper ikke å gjøre noe i ettertid, eller å klage på et dårlig rettsvesen. Skaden er allerede skjedd, og mennesker er allerede blitt ødelagt. Man må stå sammen for å få en slutt på det.
 
Jeg blir så forbanna, og så fryktelig lei meg på alles vegne - når har dere tenkt til å tro på offeret, og hvorfor må det alltid skje slike tragiske hendelser, for at befolkningen og rettsvesenet skal få øynene litt opp i den virkeligheten vi lever i? Gang på gang blir det satt fokus på - men ingen endring skjer. Det er fryktelig slitsomt - spesielt for oss som har vært utsatt for voldtekt, og definasjonen på det er så mangt - mer enn mange tror.

Om meg


Sandra Marie

Hei dere - mitt navn er Sandra Marie! Jeg er glad i å skrive, og deler ting som ikke alle andre ville ha gjort. Her kan du følge hverdagen min, opplevelser, tanker og min vei til å bli frisk fra psykiske lidelser.














Søk i bloggen

Kategorier



Arkiv




Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no