hits

september 2018

Hello oktober

Det er første oktober og vi går inn i siste trimester av 2018, tenk på den du. Det gjør ikke så mye for min del, jeg syns det er deilig at september er over og vil legge den bak meg. Jeg liker oktober veldig godt faktisk ♥

Håper høsten fortsetter å være så fin som den har vært i dag - etter trening i dag var jeg ute og gikk meg en tur. Jeg sovnet i tre timer etterpå, så derfor sover jeg ikke nå - noe som er dumt med tanken på morgendagen, men jeg får ikke sove igjen...

Ønsker dere en fin start på uken og på oktober ♥

Ha en fin søndag

Hei og riktig god søndag!


Ville bare ønske dere en god søndag i det fine høstværet - i Oslo skinner i hvert fall solen ♥

Ting i små steg

Denne lørdagen ble ikke helt som forventet kan man si. Natten har hengt igjen stort sett hele dagen - jeg sov lite i natt, men jeg sov også så dårlig at jeg skriker i søvne, eller - jeg vet ikke om jeg skrek fysisk, men dere forstår muligens hva jeg mener. Ikke nok med at jeg våknet tidlig, men jeg sovnet med kaffekoppen i sengen - å våkne til fersk kaffe er noe positivt her. Funfact: jeg lærte meg å drikke sort kaffe når jeg var innlagt i 2013. Hvordan klarte jeg meg uten før? Men nok en dårlig søvn ble avbrutt med et brak på døren. Jeg ser i hvert fall frem til å sove på noe som ikke er like hardt som en madrass i glattcellen og sleppe å skvette av at det banker på døren.


I 12.30 tiden så reiste jeg ned til byen for å ordne noe- frivillig i Karl Johan på en lørdag, det var ikke lenge jeg ble værende i det kaoset. Jeg var en tur i Botanisk hage på vei tilbake til avdelingen og tok meg en lunsjpause der. Etter jeg kom tilbake har jeg kun gått en tur og slappet av. Alt dette gjorde meg veldig utmattet, (det skal ingenting til for tiden) så det ble ingen tur hjem i dag likevel - men jeg fikk i hvert fall noe ut av lørdagen så får si meg fornøyd med det.

I kveld har jeg tatt medisin for å få sove bedre, så satser på at morgendagen blir bedre og jeg får tatt meg en tur hjem da! Natti natt ♥

Helg igjen

Hei og god høst!

Dette har vært en sikkelig slitsom og krevende uke både psykisk og fysisk med altfor mye behandlingsmøter og andre ting. Jeg har til og med vært på en halv forelesning- endelig får enn vel si. Jeg er så glad for at det er fredag nå.


Det er regn og sol om hverandre, det blåser høstlig og trærne blafrer frem og tilbake - at høsten er kommet for å bli, har jeg nesten ikke fått med meg. Vi er i slutten av september, og dagene har bare forsvunnet fra meg.

Jeg var hjemme på lørdag og det ble bare trening selv om målet var og få til noe mer, så ble det ikke noe. Men - jeg har fått oppgradert garderoben min betraktelig i mens jeg har vært her, både med jakke, flere sko, klær og tilbehør. Fikk også hentet min nye koffert i dag, så nå er det bare å reise fra landet! Det er ikke bare dyrt for staten at jeg er på sykehus, det svir i lommeboken min også, som også forsåvidt blir fylt opp av staten siden jeg ikke jobber. Sånn blir det hver gang jeg er innlagt, så alt var vel ikke helt gjennomtenkt. Men alternativet kunne ha vært at jeg brukte pengene mine på alkohol, så det er vel bedre å bruke de på noe fornuftig i det minste!

Jeg har vel egentlig funnet ut av at jeg blir i ekstremt dårlig humør av og ikke trene, så det er nok bedre for meg å trene enn å la det være - det er bare det at jeg blir så skuffet de dagene kroppen vil hvile. Jeg har vært hjemme i dag og jeg reiste rett for å trene, etter nesten en hel uke pause! Om noen sitter og ser på overvåkningskameraene til sykehuset her, så får de seg nok en god latter når de ser at jeg går rundt og rundt bygget til skrittmålet mitt er nådd, så bevege meg gjør jeg. Dessuten har jeg puslet to puslespill siden jeg kom hit, alle har roset meg for å være en tålmodig og sta sjel - heeh. 


Hadde en liten shot med et høstree her en dag.

...

Etter at alle har lagt seg er tiden jeg slapper best av på når jeg er på avdelingen, selv om det ikke er en eneste lyd å høre - det er nesten så jeg kan høre mine egne tanker her jeg sitter i sengen. Jeg skal hjem i morgen også, jeg starter i det små med å vende meg til tilværelsen der før jeg skal skrives ut for godt.

God helg!

Bildedryss fra Tallinn

Velkommen inn i gamlebyen i Tallinn:
 
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Dette bildet er tatt oppe i den gamle muren, som står igjen nesten rundt hele området.
 
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
OLYMPUS DIGITAL CAMERA OLYMPUS DIGITAL CAMERA OLYMPUS DIGITAL CAMERA


Innsiden av et veldig gammel apotek.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA OLYMPUS DIGITAL CAMERA OLYMPUS DIGITAL CAMERA OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Utsiktspunkt over byen.
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Matpause i solsteiken - det var så sinnsykt varm den uken vi var der!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Disse dukkene var overalt?

OLYMPUS DIGITAL CAMERA OLYMPUS DIGITAL CAMERA OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Vi gikk rundt i et par parker, og i denne satt vi oss ned for å spise frokost/lunsj før vi gikk videre.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Japansk hage.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Et lite stykke utenfor byen ligger det et TV-tårn, som vi dro opp i - det var ganske høyt! 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Dette er tredje gang vi er i et baltisk land under MGP-finalen - egentlig har det vært ganske tilfeldig, men denne gangen planlagte vi å kose oss på hotell-rommet under finalen. Det som skjedde var at vi var så slitne og dehyrert etter en lang dag i varmen med my gåing, at det endte opp med at vi lå og halvssov i sengen begge to i stedenfor! Vi fikk endel alkohol til overs og vi klarte ikke å bestemme oss for hva vi skulle drikke om dere kan se! Må bare le...

OLYMPUS DIGITAL CAMERA OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Familiebilde.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Litt utenfor bykjernen ligger det et området med masse kul street-art, og her gikk vi rundt og kikket og satt oss ned for å spise litt langs gaten!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Vi besøker også steder med katter de gangene det er i nærheten - det er så koselig å ta seg noe å drikke i mens kattene løper rundt i lokalet ♥ slik burde vi virkelig ha hatt i Norge!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Lunsjpause (eller middag), før vi tok oss opp alle trappene til en kirke - med utsikt utover byen!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Man kan ikke reise fra Tallinn uten å ha fått middelalderstemning, så vi prøvde ut litt forskjellige steder for å spise og drikke. Siste kvelden tok vi helt av, og det føles ut som vi var tilbake på 1000-tallet der vi satt inne i mørket i en steinbygning.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Tilslutt et bilde av solnedgangen fra toppen av SAS-hotellet. Det var helt fult her husker jeg, så vi endte opp med å spise pizza på en kjederestaurant, veldig uorginalt, men slik ble det faktisk to ganger - haha!

Har du vært i Tallinn før? kan i anbefales - bra, billig og kort reisevei fra Norge!

Tallinn nasjonalpark

Nå som jeg er innlagt, har jeg litt for mye tid til overs - så jeg har startet å redigere bilder fra en ferien til Tallinn som var i mai, som jeg aldri har delt med dere. Jeg blogget vel heller ikke under denne turen! Del to kommer en annen dag ♥
 
Den ene dagen leide vi oss en bil for å kjøre litt rundt. Etter mye kjøring overalt, fant vi endelig den inngangen til nasjonalparken som vi lette etter. Det er ikke bare Norge som byr på fin natur, for å si det slik - se så fint det er her!!
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

I nærområdet stoppet vi også ved en gigantisk foss, sikkelig fint:
 
OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Etterpå kjørte vi til den andre siden av byen for å se på litt natur der - dette var ikke like imponerende og vi ble spist opp av fluer, men var jo verdt å ta en liten tur: 
 
OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Fint, ikke sant? ♥

Ute i stormen

Nå har jeg akkurat lagt meg under dynen i ullgenser med noe varmt i koppen, etter å ha gått ute i over en time og blitt gjennomblaut. Det var faktisk sikkelig forfriskende, selv om jeg aldri hadde planer om å være ute i regnværet i dag. Det er fredag og helg igjen, men for meg føles det ut som hvilken som helst dag egentlig. Eneste forskjellen er at det er enda mer stille på avdelingen enn det er i ukedagene. Jeg skjønner ikke hvor tiden og dagene blir av - her om dagen hadde jeg plutselig sittet to timer i sofaen og sett ut i luften, altså... hvor fjern og tiltaksløs går det ann å bli egentlig? jeg har egentlig gjort det samme i hele dag. Det er mye mer krevende og slitsomt å være innlagt denne gangen kjenner jeg - i tilegg er det en ny avdeling som jeg ikke er kjent med. Jeg har bestemt meg for at jeg skal gjøre minst én ting i i løpet av helgen, som innebærer noe annet enn å tvinge meg selv til å trene - lurer på hva det blir...

Bildet er fra forrige lørdag, da kom jeg meg faktisk en ordentlig tur ut og fikk hilse litt på høsten.

Vel, nå skal jeg se litt på serie og prøve å sove etter hvert. Snakkes da dere og god helg ♥

Nei, det er ingen dans på roser å være innlagt

Står tiden stille innenfor sykehuset fire vegger? jeg har mange ganger sagt dette før, for selv om klokken går aldri så fort - så føles det ofte ut som veldig lang tid, og at alt bare har stoppet opp. Jeg har vært her i én uke nå, men det føles jo mer ut som fire - det har vært så mange nye mennesker å forholde seg (jeg hater nye mennesker), også er det jo et nytt opplegg og nok en ny psykolog. Jeg blir lei bare av å skrive dette - prøver å glemme at jeg er her, jeg. Prøver å glemme at sommeren jeg var så lei av skulle forsvinne faktisk har forsvunnet for godt- nå er jeg stresset fordi september snart er over og det snart er vinter. Jeg skjønner ingenting, jeg. Jeg la min elsk på høsten i fjor, men nå ser det ut som jeg går glipp av den også.

Det er ingen dans på roser å være innenfor et psykehus - mange forbinder det med sykepleiere som diller og serverer deg alt ønskelig på sølvfat, all tid til å gjøre akkurat det du vil, servert mat og å sove så mye man vil. La meg si det sånn, at slik er det ikke. Så og si alle steder har faktisk en dagsplan og et ukesopplegg som pasientene mer eller mindre må følge. Det er helt ekstremt slitsomt å være innlagt og det krever mye av både den fysiske og psysiske formen - det blir ikke akkurat så veldig mye tid til å fokusere på dagligdagse ting. Jeg kjenner jeg faktisk blir litt irritert på de som tror noe annet og som ville ha byttet med meg for å sitte å pusle puslespill dagen lang. Vi må gjerne bytte, men du får et liv som ikke fungerer på sikt eller utenfor disse fire veggene, så kan du jo se hva du fortrekker i den sitausjonen - jeg vet i hvert fall hva jeg hadde foretrekket, og det er å bytte med noen som slepper å være innlagt.

 

Bilder fra bursdagshelgen i Dublin

Jeg syns ofte at mange av bildene jeg poster på Instagram er finere enn de jeg tar med kamera. Men etter at jeg byttet design, så er det vanskelig å tilpasse disse bildene i innleggene, noe som egentlig er litt dumt. Her er i hvert fall et bildedryss fra dagene i Dublin - ikke i sortert rekkefølge vel og merke! Dublin er absolutt finest når det er blå himmel. Den helgen vi var der, så var det stort sett overskyet hele tiden!

Siden vi kun var der en helg (noe jeg egentlig syns holdt, for det er ikke mye å finne på i den byen), så gjorde vi ikke så veldig mye annet enn å gå rundt i byen, kose oss med god mat & drikke, besøkte de berømte pubbene, shoppe litt også var vi på et par turistattraksjoner.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Man kan vel ikke ha vært i Irland, uten å smake på Irish coffee?

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Books of kells

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Mimosa - har hadde vi lunsj på et koselig sted.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

I Dublin er det blomster overalt, noe som er veldig koselig egentlig!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Det var greit for en helg, og vi koste oss masse med og bare ta ting i et rolig tempo. Jeg vil nok ikke tilbake til Dublin med det første, men har veldig lyst til å reise til Nord-Irland og til Belfast!

Har du vært i Dublin?

Verdensdagen mot selvmordsforebygging

Selvmord. Det man ikke sier høyt. Det man muligens skammer seg aller mest for. Sannheten bak mange masker du går forbi hver dag. Dagen vi skal minnes alle som ikke klarte mer. 614 mistet alt håp og ga opp livet i 2016. Sommeren er over og høsten sniker seg inn på oss igjen. I dag skinte solen, også regnet det igjen - slik fortsetter det for mange i det skjulte, bare mentalt. Tilslutt går på man på en vegg, og det føles ut som om at eneste og siste utvei er å gi slipp på alt. Jeg klandrer ingen og jeg føler med dem. Men det finnes alltid en annen løsning på et problem - det går over og det vil bli bedre. Man må bare holde ut i mens man finne den, og når man venter på at solen skal begynne å lyse på nytt.

 
Jeg prøvde å skrive noe klokt i dag, men jeg kjente at det ble veldig vanskelig å overbevise andre om at det alltid finnes en løsning - når jeg selv sitter midt oppe i dette og ikke har sett noen annen løsning i ukesvis enn å prøve å glemme at jeg selv eksisterer. Det er rart med det, men disse ordene om at man må holde ut og at det blir bedre, er det andre som må fortelle til meg. Jeg har lett for å si det til andre, men å tro på det selv, det blir plutselig ikke så enkelt? tenkt om vi alle kunne være like snille i ordene mot oss selv, som vi er mot andre - hvordan ville tankene våre ha vært da? det er som at tankene ikke har den samme kraften, når de kommer fra enn selv. Noe som i bunn og grunn bare er merkelig, for den som kjenner deg best er jo nettopp deg selv.
 

Det ironisk med hele denne dagen (som nå er over), er at jeg sitter og skriver dette blogginnlegget fra en psykehusseng. Noe jeg egentlig aldri hadde sett for meg at jeg kom til å fortelle om igjen. Jeg har vært helt uten kontakt med meg selv i hele dag, jeg kjenner ikke engang at jeg eksisterer og jeg undertrykker følelsene mine så godt jeg kan. Det fungerer ganske greit, men det funker ikke i lengden og det er derfor jeg er her. I ett hvitt, fremmed og sterilt rom - ikke en eneste lyd, annet enn tastaturet som jeg trykker på. Jeg vet ikke om jeg kommer til å fortsette å skrive om dette, det bunner for mye skam i det - men skammen kommer fra et sted, og den bygger seg bare mer opp om ingen snakker om det. Selvmord er noe av det viktigste vi burde snakke om, men noe som aldri blir snakket om, og jeg forstår hvorfor det er sånn - men det bør ikke være sånn.

Tanker en fredagsnatt

Sommeren 2018 ble avsluttet på årets sarpsborgfestival, og det er på tide å ønske høsten velkommen igjen. Endelig. 2018 er snart over. Enda et år er snart forbi...

</3

Her har vi meg en uke etterpå, som gikk forbi et speil:

Looks good? Not..

</3

Jeg vet liksom ikke hva jeg skal skrive lengre. Om det er noe å skrive i det hele tatt. Nå har jeg mistet både det muntlige og det skriftlige språket mitt - føles det ut som. Det er som om at jeg har mistet mine egne ord, og de blir ikke bra nok. Jeg skulle løse alle problemene mine alene, skjule de for omverden og virke glad hele tiden. Jeg vil ikke være til bry for noen og jeg vil ikke at noen skal se at jeg har det vondt. Det har bygget seg opp en sperre her inne. Jeg vil kke bli konfrontert i det virkelige liv, med hva jeg skriver på internett. Jeg vil at dette skal være mitt fristed, og ikke ting mennesker jeg kjenner skal nevne til meg i hverdagen min. Jeg som alltid har vært så glad i å skrive, og å dele med dere. Jeg savner det innimellom også, men så er det denne skammen og denne tabuheten vi fremdeles lever i. Jeg vet ikke hvordan jeg skal vinke innleggene mine lengre heller, egentlig. Jeg har sagt tidligere at jeg ikke poster ting i affekt, men det gjorde jeg med mitt forrige innlegg - siden jeg ikke har svart noen av dere, så vil jeg bare si takk for de fine kommentarene dere har lagt igjen. At noen fremdeles er inne på denne bloggen ser jeg på som merkelig, men vit at jeg setter pris på dere. Klem!

</3