Sandra Marie Brandsrød

friday-yay 04.11.2016

Jeg skjønner ikke hvorfor det skal være så vanskelig å starte en ny dag. Det er noe de fleste gjør hver dag, mens jeg har mest lyst til å gi opp før jeg rekker å åpne øynene. Jeg hadde lyst til å sove videre, men avtalen min ventet på meg, og jeg er jo pliktoppfyllende. Dessuten blir ingenting bedre av å ligge i sengen, og på den måten kommer vi hvert fall ikke videre, det er heller ikke verdt 650 kr for å få sove litt til, tenkte jeg og dro meg endelig ut av sengen - etter å ha varmet meg opp med varmeteppe og dundyne, som gjorde at jeg fikk enda dårligere tid enn jeg hadde i utgangspunktet. Alarmen hadde slumret i to timer allerede, det er noe jeg begynner å bli vandt til, selv om det er fryktelig irriterende, og jeg ikke kan forstå hvorfor jeg utsetter meg selv for det hver dag. I tillegg har jeg ødelagt en av mine favorittsanger ved å sette den som alarmtone. Vet ikke hvordan jeg kunne være så dum å gjøre det, men nå er det for sent å gjøre det ugjort. Sangen vil alltid minne meg om hvor slitsomt det er å starte en ny dag. Trøtt, sulten og lite tilfreds, fikk jeg ikke noe ut av concealeren min, så jeg var nødt til å gå ut med det som føltes ut som store mørke ringer under øynene. Jeg vet ikke om de var der, det bare føltes slik ut i forholdt til den fysiske formen. Jeg er alltid sent ute, det har alle merket seg for lenge siden. Det viktigste er vel at jeg kommer, tenker jeg - når jeg stresser med å rekke bussen i kledd en stor parkas og ullgenser.

Jeg kom meg innom Starbucks og fikk tatt med meg en dobbel cappuccino til frokost, og følte meg som et vrak som nettopp hadde reist meg opp av sengen, da jeg entret kontoret til psykologen min. Jeg tror helt ærlig at han driter i om jeg har på meg concealer eller ikke, kjenner jeg han rett, så la han ikke en gang merke til det. Han merket seg at jeg smilte, og jeg spurte om det ikke var bra at jeg smilte. Han syntes jo det, og jeg aner egentlig ikke hvorfor jeg smilte, for jeg var ikke akkurat i en smilende tilstand på vei til han. Men litt små hverdagsproblemer kan jeg fint leve med. Vi drakk opp hver vår kaffe, og avtalte en ny samtale i neste uke.

Årets første snøfall kom, i mens jeg gikk hjem fra kontoret til psykologen min. Jeg trosset snøen, og bussen kom akkurat i det jeg kom til bussholdeplassen. Sjansen for at noe slikt skjer, er jo ikke så stor. Glad var jeg for at jeg slapp å gå inn på Akademika for å holde varmen til neste buss kom. Det er grenser for hvor mye spennende de har der i lengden. Nå er jeg hjemme, i mens snøen daler ned på utsiden og ett hvitt lag har lagt seg på bakken, med en sovende tilfreds katt under skrivebordet, som helt sikkert irriterer seg over at jeg hører på Løvenes konge på full guffe, men sover gjør hun likevel. Nå er det blitt kvelden, og nå er dagen jeg har brukt på ingenting over. Håper det blir enklere å komme seg ut av sengen i morgen. I stad gikk det opp for meg at det faktisk er fredag i dag. Jeg må være et av planetens mest stusselige mennesker. Alle kan ikke være perfekt, og jeg ønsker heller ikke å være en av dem.

4 november vil alltid være litt spesiell  04.11.2016

4 november 2011 - som det året havnet på allehelgensdagen. Familiehunden vår, som vi fikk når jeg var 7-8 år måtte avlives! Vi hadde han i 13 år, den lille tassen ble en av mine bestevenner, og han betydde veldig mye for meg. Han vil alltid ha en spesiell plass i hjertet mitt, selv om han ikke er her med oss lengre

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Det første du gjorde når du kom hjem til oss, var å løpe opp trappa og forsyne deg av popkornbollen, og siden var favorittretten din popcorn. Jeg husker jeg elsket å bære deg opp trappa, men du ville helst gå selv. Du ødelagte skoene mine, bjeffet når jeg hadde besøk, spiste maten min og vi delte middag. Fikk du ikke av maten min, så siklet ut bare på meg, og tok fram bambiøynene. Du sov hos meg - til og med når jeg ikke var hjemme, så sov du hos meg, og så etter meg. Var jeg sinna, tilga du meg alltid.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Vi lekte med ballonger, og vi lærte deg mange triks. Du trøstet meg når jeg var lei meg, og du var den skjønneste og snilleste skapningen som det ikke gikk ann å la være å smile av, eller å være glad i, selv når du vekket meg midt på natta, fordi du måtte tisse. Du lærte deg å åpne døren til soverommet mitt, så du alltid kunne stikke innom for å si hei.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Du var verdenes fineste hund, som fremdeles er veldig savnet

The end of october 20.10.2016

Sommeren blekner bare mer og mer bort. Og jeg syns det er ganske fint - sånn egentlig. Jeg har hatt en så merkelig sommer, det føles på en måte litt uekte, og som at den ikke har vært i år. Jeg begynner å bli litt glad i oktober, det er så fint ute på den årstiden og akkurat passe kaldt. Jeg elsker ullgensere og ullskjerf. Var på vei hjem fra Songsvann her om dagen, og det var så kaldt når det ble kveld. Da kom alle de kjipe og kalde høstminnene frem. Høsten i fjor må ha vært den kjipeste jeg har hatt noensinne, jeg sitter litt her og lurer på hvordan jeg overlevde i det hele tatt. Det er jo bare flaks at jeg ikke døde på veien, sa jeg. Og hun svarte meg - du skulle bare visst hvor redd jeg har vært redd for det. Men det var da, det er ikke nå. Den tid er fordi. Det er lov å se seg tilbake, så lenge man ikke blir der. Som de sier. Som er så mye enklere å si, enn å gjennomføre. Men jeg prøver, mer kan jeg ikke gjøre. Tiden går på en måte bare fra meg, plutselig har det gått en uke til, også fire uker til - uten at jeg kommer i gang, på ordentlig. Akkurat som jeg bare venter på at livet skal starte, lite visste jeg om at dette er livet. 

// to bilder fra i fjor høst



Selv om jeg merker det er tungt med mørket og regnet allerede - så må jo høsten være den fineste årsitden vi har, sånn egentlig.

Om meg


Sandra Marie

Hei! Jeg heter Sandra. Jeg er over gjennomsnittet glad i å skrive, og deler ting som ikke alle andre ville ha gjort. Her kan du lese om hverdagen min, opplevelser, tanker og min vei til å bli frisk fra psykiske lidelser.














Søk i bloggen

Kategorier



Arkiv




Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no