I himmelen

For den jenta jeg var før, den er jeg ikke nå. Hun har forsvunnet, men jeg vil finne henne igjen. Den personen jeg egentlig er. Jenta som aldri hadde vært koblet til intravenøs-en, før sommeren 2012. Det er ingenting som har vært det samme siden jeg våknet opp den dagen. Det er som at halve sjelen min døde den natten, og at den ikke har blitt sendt tilbake til jorden. Så egentlig er jeg ikke redd for å bli frisk, selv om alt man ikke vet hva er, er skummelt. For jeg vet én ting, og det er hvem jeg var før dette monsteret kom og tok over halve personligheten min, og jeg liker den utgaven av meg bedre. Det eneste jeg vet, er at hun ikke kommer tilbake. Fordi hun er i himmelen, eller en annen plass jeg ikke vet hvor er, hun er hvert fall ikke her på jorden lengre. Og da er det ikke vits å prøve en gang. Å lete blir meningsløst. Ingenting kan fylle det tomrommet som kom den natten. Hun er borte. Jeg er borte. Jeg kan gi opp. Jeg må innse at det aldri blir det samme igjen og sende resten av sjelen avgårde også.

 

2 kommentarer
    1. Ingenting er umulig, jeg tror at alt kan klares – selvom noen må kjempe hardere enn andre. Kanskje vil monsteret alltid være der, men du kan ta kontrollen, du kan lære deg å leve med det på en bra måte. Noen dager vil være tøffere enn andre, men ingen dager er umulige.
      Jeg heier på deg, og sender mange gode tanker <3

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg