Det er alle sitt ansvar

Igjen er voldtektdebatten oppe i media – forrige gang var det en skam-episode som var tema, og før det var det om overfallsvoldtekter gjort av innvandrere, nå handler den om en ung kvinne som ble dopet ned av tre såkalte hvite og voldtatt. Debatten florerer – for det ble jo gjort av en av våre egne?

Vi som har blitt voldtatt – og gjerne opptil flere ganger, blir veldig lei oss over denne utviklingen. Over dette rettssystemet som overhodet ikke fungerer – som ikke gjør noe, som bare lar dem gå fri. Dere som ikke har blitt voldtatt – dere aner ikke hvor mye smerte det gir, og hvor mye det ødelegger et menneske. Jeg kan ikke gå inn på Facebook uten at det er en hel haug med nye artikler om voldtektssaker i alle former. Jeg kan ikke legge hodet på puten én time, uten å drømme om overgrep. Det er overalt. På dagen, på natten og nå i alle medier. Det trigger oss, som sitter der og har blitt voldtatt. Vi får ikke gjort noe, og ingen gjør noe – hvorfor ikke?

Voldtekt skjer hele tiden, og det blir utgjort av både menn, kvinner, etnisk norske og innvandrere. Det skjer i hjemmet, det skjer i gaten, det skjer i skogen. Det skjer åpenlyst og det skjer i skjul. Det blir filmet – ingen bryr seg. Man bare lar det skje – uten å gripe inn. Det er alle sitt ansvar å sørge for at voldtekt ikke skjer. Man går ikke forbi en overstadig beruset jente – som ligger på en benk i slottsparken midt på natten. Man prøver å hjelpe jenta hjem, så hun slepper å bli et offer for de neste som kommer forbi – som heller plukker opp jenta og tar hun over ryggen som en potetsekk og hjem til sin egen seng. Hvor hun kan få sove – etter å ha blitt voldtatt. Hvor hun kan få våkne opp, uten å skjønne hva som har skjedd, annet enn at hun ikke kan ha samtykket til å ha sex med en totalt fremmed.
 
Det er ikke slik det skal være – voldtekt skal bli tatt på alvor. Voldtekt skal gi straff – man skal ikke få sleppe unna, og gjøre det samme på nytt. Og ødelegge enda et menneske.
 
Kvinner er ikke objekter dere kan leke med. Jeg har spurt meg selv flere ganger – hva som er det som får en mann til å tro at han kan gjøre hva han vil med en kvinne, uten å få samtykke på at det er greit? Jeg klarer ikke å forstå det, uansett hvor mye jeg tenker på det, og hvor mange argumenter dere menn kommer med. Har dere ikke hørt om respekt? Det er ikke greit uansett hvordan omstendighetene er i situasjonen det skjer i. Jeg kan sitte å kline med deg på byen – det gir deg ingen rett til å gjøre hva du vil med meg etter på for det, jeg kan gå halvnaken på byen om jeg vil – men det gir deg heller ingen rett til å ta på meg. Vi er ikke vandrende barbie-dukker. Vi kan gjøre absolutt hva vi vil – ingen har rett til å voldta selv om. Det er vår kropp, og det er vi som bestemmer over den!
 
Menn dere må forstå én ting. Vi har følelser, holdningen deres kan ødelegge et liv, og vi liker ikke å bli tuklet med uten at vi sier det er greit. Det er bare å spørre, du får et ja, eller et nei – respekter det svaret du får, og uansett – ikke ha sex med noen som så vidt kan stå på beina – uansett hvilket svar du måtte få. Vil dere virkelig pådra mennesker posttraumatisk stress – for et ligg?
 
Jeg har aldri følt meg så skitten og ekkel noen gang. Jeg har aldri skammet meg så mye over noe – som egentlig ikke er min feil. For jeg tror jo fremdeles at det er min feil – det er jo alltid noe man kunne gjort annerledes i en situasjon. Det er akkurat det inntrykket vi får av rettsvesenet i dag – det er helt greit å voldta. I mens offeret sitter igjen, og ikke tør å si noe, føler skam, skyld – og tør ikke å anmelde – dere tror oss ikke. Vi har ikke gode nok bevis – hvor gode bevis må man egentlig ha?
 
Kjære rettsvesen – vil dere virkelig at offeret alltid skal få skylden, for noe de åpenbart ikke er skyld i? Tror dere virkelig vi sitter og juger om å ha bli voldtatt?
 
Og kjære befolkning – hvorfor gjør dere ikke noe? Hvorfor lar dere det skje? Demonstrasjoner i ettertid hjelper ikke. Kommentarer i nettavisen hjelper ikke. Å fordømme det hjelper ikke. Å være rasistisk hjelper ikke. Hat hjelper ikke. Det er alles ansvar, det hjelper ikke å gjøre noe i ettertid, eller å klage på et dårlig rettsvesen. Skaden er allerede skjedd, og mennesker er allerede blitt ødelagt. Man må stå sammen for å få en slutt på det.
 
Jeg blir så forbanna, og så fryktelig lei meg på alles vegne – når har dere tenkt til å tro på offeret, og hvorfor må det alltid skje slike tragiske hendelser, for at befolkningen og rettsvesenet skal få øynene litt opp i den virkeligheten vi lever i? Gang på gang blir det satt fokus på – men ingen endring skjer. Det er fryktelig slitsomt – spesielt for oss som har vært utsatt for voldtekt, og definasjonen på det er så mangt – mer enn mange tror.
0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg