The end of october

Sommeren blekner bare mer og mer bort. Og jeg syns det er ganske fint – sånn egentlig. Jeg har hatt en så merkelig sommer, det føles på en måte litt uekte, og som at den ikke har vært i år. Jeg begynner å bli litt glad i oktober, det er så fint ute på den årstiden og akkurat passe kaldt. Jeg elsker ullgensere og ullskjerf. Var på vei hjem fra Songsvann her om dagen, og det var så kaldt når det ble kveld. Da kom alle de kjipe og kalde høstminnene frem. Høsten i fjor må ha vært den kjipeste jeg har hatt noensinne, jeg sitter litt her og lurer på hvordan jeg overlevde i det hele tatt. Det er jo bare flaks at jeg ikke døde på veien, sa jeg. Og hun svarte meg – du skulle bare visst hvor redd jeg har vært redd for det. Men det var da, det er ikke nå. Den tid er fordi. Det er lov å se seg tilbake, så lenge man ikke blir der. Som de sier. Som er så mye enklere å si, enn å gjennomføre. Men jeg prøver, mer kan jeg ikke gjøre. Tiden går på en måte bare fra meg, plutselig har det gått en uke til, også fire uker til – uten at jeg kommer i gang, på ordentlig. Akkurat som jeg bare venter på at livet skal starte, lite visste jeg om at dette er livet. 

// to bilder fra i fjor høst

Selv om jeg merker det er tungt med mørket og regnet allerede – så må jo høsten være den fineste årsitden vi har, sånn egentlig.

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg