Kvelt av egen eksistens

Jeg prøver å se det fine,
men jeg finner bare mørke rom,
og mørke huler.

Det lille lyset der ute,
det slukkes,
hver eneste gang.

Jeg trenger å puste,
men jeg får ikke puste,
tårene kveler meg.

Tankene svirrer,
langt bort,
til et sted uten eksistens.

For det er ikke meningen,
at jeg skal finne meningen,
med dette –

hva enn dette er for noe?

© Sandra

10 kommentarer

Siste innlegg