God lørdagsmorgen

God morgen mine fine lesere ♥

I går var det ingenting som gikk etter planen, og jeg gikk å la meg tidlig etter en rolig kveld på sofaen. Så her i huset er jeg den eneste som er våken nå – ikke så rart med tanken på at klokken ikke engang er blitt åtte. Behandleren min og jeg har snakket om at jeg skal snu døgnrytmen min, men å våkne mellom 05-06 er altfor tidlig, men jeg klarte ikke å sove mer. Jeg stod tilslutt opp å lagde meg litt havregrøt og en kopp kaffe – Under samme tak går på TV akkurat nå, og det er så koselig!

Det jo lørdag i dag, og jeg har ingen planer som vanlig. Siden jeg er så tidlig oppe, så satser jeg på en treningsøkt i hvert fall. Ikke ofte jeg våkner med en slik innstilling, så må nyte det mens det varer!

Flere som er våken?

Det minnet skjuler

Det er forvirrende å være i livet. Jeg vet ikke om jeg skal smile eller være trist – det er som at jeg svever rundt, og at jeg snart vil få meg et stort slag i ansiktet. Jeg vet ikke hva frisk er – det har jeg ingen erfaring med. Hvordan lever man et liv, uten å hate det?

Jeg prøver å finne det ut, og jeg har så lyst til å vite det. Jeg vil vite ordentlig hvem jeg er uten sykdom – men det er akkurat som om noe holder meg igjen, og drar meg tilbake i sporet hvor jeg tilsynelatende hører hjemme.

Hvordan kan jeg gjøre en endring – når det er så åpenbart at noe inne i meg ikke stemmer overens med den virkeligheten jeg lever i? Jeg er så klar for å legge fortiden bak meg, og det har jeg vært lenge – jeg vil se fremover, og la historie være historie, uansett hvor vondt ting har vært så vet jeg at jeg er sterk nok til at det ikke trenger å plage meg i hverdagen.

Men hodet mitt – det nekter å fortelle meg hele sannheten som ligger bak, og man kan ikke legge noe bak seg, før alle bitene er på plass, og alle brikkene har falt sammen til et helt og klart bilde. Jeg forstår det ikke, og jeg vet ikke helt hva det er for noe – men det er som om det sitter i mellom hjernebarken, og jeg kan både føle og kjenne at det ligger noe der – nesten uansett tilstand, og slik har jeg følt det i flere år nå – men jeg får ikke tak i hva det er. Dette høres helt rart ut – men det er sånn, og jeg får verken tak i det, eller får det bort. Det ligger der og ulmer, uten at det vil fortelle meg noe som helst – det eneste jeg vet, er at det tar unødvendig mye plass, og at jeg må vite hva det er. Spørsmålet er bare – hvordan?

Finnes det noen som kjenner seg igjen i dette egentlig?

Something green for breakfast

Hollandsk eggeglass ♥

Jeg har nettopp kommet hjem fra trening, og nå har jeg laget meg en grønn frokost og en proteinshake med sjokoladesmak ♥ Haha, god morgen dere!

Bare jeg som ikke er spesielt begeistret for epler, når de ikke er kuttet opp i biter? haha, jeg er et lite barn skjønner jeg!

Velkommen skal du være mars

ENDELIG BLE DET VÅR ♥

Å ta bilde av maten sin, ender med at maten blir kald. Det skjer hver gang det. Prøver å normalisere mat for meg selv, så da starter jeg med å dele tacoen min med dere ♥

Jeg var på nippet til å gi opp livet i helgen, så derfor tok det litt lang tid før jeg orket å blogge igjen. Men her er jeg – like hel og det ser ut som jeg skal leve litt til også! Har hatt tidenes jentekveld med meg selv nå –  rødvin, taco, ansiktsmaske og smågodt ♥ velkommen første mars skal du være – godt man trives i eget selskap, ellers hadde jeg nok gått på veggen for lenge siden! 

Er supertrøtt nå, siden jeg har ikke sovet på ovet et døgn. Hadde egentlig tenkt til å legge meg tidligere i dag, men endte opp med å reise for å sende ut et par søknader til skoleplass til høsten, og med det ble jeg ute noen timer i samme slengen. Jeg må også få gjort ferdig søknaden hos Samordna opptak, men snart er det natta på meg – den rødvinen er jo søvndryssende som bare det. Men – kan ikke leve uten da!

Fler som er glad februar endelig er forbi eller?