365 dager uten en eneste ripe

I dag er det er et helt år siden jeg kuttet meg selv sist – hele 365 dager!

På denne tiden av året hører man gjerne om levert bacheloropgave, sommerferie, og alt annet som hører med i normaliteten – i mens jeg skal fortelle at jeg har vært fri for selvskading i form av kutting i ett helt år – dette er noe jeg har hatt store problemer med å slutte med, så det er ganske utrolig at jeg nå faktisk har klart å slutte helt. Om ikke annet, så kan jeg i hvert fall skryte på meg en mastergrad i sårstell!

Det gått et helt år siden jeg ble sydd sammen sist, og jeg håper at det denne gangen blir flere år. Siden den mai-dagen i fjor har jeg ikke brukt barberblader til dette formålet, – det var én gang jeg var nære ved å sprekke, og jeg trykket barberbladet skrått over håndleddet, var klar til å dra og klar til å sleppe ut alle følelsene mine – men bestemte meg for å la være i siste øyeblikk, og jeg har ikke angret. Et år uten denne type selvskading er utrolig lenge – når man har skadet seg så ofte, og brukt det som en overlevelsesstrategi over mange år. Jeg kan ikke forutse tilbakefall, men slik situasjonen har vært med selvskading de siste årene – så trodde jeg aldri at jeg kom til å gi slipp på det igjen, for jeg har hatt lengre opphold tidligere, men dette var før personlighetsforstyrrelsen var inne i bildet.

Det var når jeg var innlagt på denne tiden i fjor, at jeg bestemte meg for at det var siste gangen – mye fordi jeg innså en av de viktigste grunnene til hvorfor jeg skadet meg, og ingen andre mennesker er verdt at jeg skader meg selv – jeg sluttet på dagen. Det er flere årsaker til det, og jeg vet at noen har spurt om råd – men jeg har dessverre ikke noe fasit-svar på det, men å finne årsaken, og å få hjelp til å komme seg ut av mønsteret var hvert fall viktig for min motivasjon til å snu det.

Det er fortsatt vanskelig å stå i mot når ting blir vanskelig, for dette har alltid vært en enkel løsning – jeg har skrevet før at selvskading har blitt sammenliknet med avhengigheten til heroin og det er ikke uten grunn. Man glemmer ikke hvor lett man kan løfte på følelsene sine ved hjelp av dette. Trangen er ikke slik den var før, men den kan fortsatt bli kastet på meg – det er da det gjelder å lytte til kroppen og ikke skyve det bort.

Jeg trener mye for å få tilbake kreftene i armene, fordi jeg har dessverre ødelagt dem helt – slik føles det i hvert fall. Når jeg spilte håndball var jeg en av de som kastet ballen hardest, og det er nok bare noe jeg kan drømme om å få til nå. Men jeg har vært heldig – for jeg har kun mistet litt av følelsen i én arm, og det kunne ha gått så mye verre enn det. Jeg har en hud som gror fort, og arr som blekner fort – men en dag vil jeg nok fjerne alle arrene mine for godt. De symboliserer en enorm kamp, og en smerte jeg får vondt av bare av å tenke på – og det er ikke noe jeg vil bære med meg resten av livet mitt, for jeg blir tross alt mint på dette hver eneste dag – jeg vil bli sett på som den jeg er, ikke for det armene mine bærer!

Med årene har jeg blitt ganske åpen om dette, og jeg har sluttet å skjule armene mine til enhver anledning – selv om favorittcardiganen min nå har fått mange hull, fordi den har blitt brukt så mye – så jeg er enda ikke 100% trygg.

Jeg har lenge hatt den siste pakken min med barberblader liggende – i tilfelle jeg skulle trenge den. Dere syntes nok at det høres veldig rart ut å ha de så lett tilgjengelig når man er så avhengig av noe, men jeg har gått fra å ha de i vesken, til å gjemme de bort inne i kjelleren i en toalettmappe. Det har gitt meg en trygghet å ha dem tilgjengelig – men i dag ble dagen jeg kastet dem ut av hus!

Skuddår eller ikke – det bringte tydeligvis lykke med seg som jeg skrev i starten av 2016!

Jeg har vel innsett at jeg aldri vil få alle til å forstå – så det siste jeg vil be om, er at dere som dømmer de med arr om å slutte med det – for dere vet ingenting om dems kamp, og vi takler alle ting på forskjellige måter. Jeg vil også sende en takk til alle de fantastiske ambulansesjåførene som finnes der ute ♥

Kveldssola

Flere enn meg som merker at det begynner å bli litt sommer igjen? det liker jeg! Fredagen er snart over – i dag har jeg vært utenfor huset, noe jeg ikke var i hele går. Men det resulterte til en bra treningssøkt i kveld – jeg prøvde ut ett nytt senter som ligger ganske nærme, og tror jeg skal bytte over til det, det blir faktisk det femte treningssenteret jeg er medlem av i Oslo – haha, bare å spørre meg om tips med andre ord. Har også vært på Ikea i dag, så nå gjenstår det kun og montere de siste skuffene så er PAX-garderoben min ferdig!

I mens fredagstacoen ble spist, så dukket denne himmelen opp. Måtte jo gå opp i tredje etasje å knipse et bilde – så ser ut som dere ikke slepper unna solnedgangbilder i fremtiden likevel!

Hva gjør dere i kveld? har dere hatt en fin dag? ♥

Sebra

Heisann! Har dere hatt en fin nasjonaldag? ♥

Jeg hadde egentlig tenkt til å blogge i går, og jeg hadde tenkt til å bake kake – hadde til og med handlet litt sunnere bakevarer for å prøve meg frem. Men jeg var helt ødelagt i kropp og sinn i går at jeg ikke orket noe annet enn å være til, etter to avtaler og trening – jeg tok en sjans på det igjen, men nå tror jeg faktisk at jeg har lært at jeg ikke skal ha mer enn en avtale per dag. Så i går var fokuset mitt en helt annen plass, for i går fristet det mest å sove over hele 17.mai, men det vet jeg at jeg ville ha angret på – denne dagen er jo så koselig!

Sebra – akkurat som meg!

I dag var jeg oppe klokken seks, og fikk laget meg frokost før jeg måtte rekke toget. Nå var det godt å ta seg en varm dusj, og legge seg på sofaen med en kopp te. For ikke å snakke om hvor deilig det er å ta av seg en bunad etter en lang dag i den i gråvær – jeg tok den av før jeg dro hjem fra Sarpsborg og stjal noen klær fra søsteren min, dagen ble visst feiret i den byen i år også. Men jeg skal heller laget et innlegg om det senere, for nå orker jeg ikke å redigere bilder.

Jeg er så barnslig at jeg kjøper gassballong – det var ganske flaut å bære den rundt alene på toget og i Oslo, så jeg fikk pappa til å ta den med hjem. Begynner jeg å bli voksen nå? 🙁

Formen er ikke på topp- så jeg blir nok hjemme i kveld til tross for at det er 17.mai, men jeg klarer meg egentlig helt fint uten å feire noe mer, og den proseccoen som står i kjøleskapet frister det egentlig ikke å åpne heller. Syns det er litt stille her inne for tiden – håper uansett dere har hatt en bra dag, og feiret dagen med sunt fornuft både ovenfor deg selv og barn. Ha en fin kveld videre!

Hipp, hipp, hurra – for fine Norge vi er så glad i og ekstra stolte av i dag, nordmenn er noe for seg selv ♥♥♥

Jenta som er glad i mai

Hei! Håper dere har hatt en fin start på en ny uke? denne uken sniker det seg jo inn en ekstra fridag, nemlig vår kjære nasjonaldag – jeg har ikke rukket å tenke så mye på den dagen, er så glad jeg ville ha bunad for noen år siden, så jeg i hvert fall slepper å tenke på antrekk! Jeg har pyntet til 17.mai, det har jeg vel egentlig aldri gjort før – det er årevis siden jeg gikk rundt med flagg, og nå har jeg et stående i vindusskarmen frivillig? man forandrer seg med tiden skjønner jeg – mangler bare at jeg baker en kake nå. Vel, jeg ser på det som et godt tegn! 

Vet ikke helt hvordan jeg nå fikk hele dette innlegget til å handle om flagg og 17.mai, men det var ikke meningen! Når vi først er inne på det, så har jeg i dag vært og fått fransk manikyr- så nå er neglene mine klare for nasjonalsdagen også. Jeg har også trent i dag, ettersom jeg i går hadde den slappeste dagen på så lenge som jeg kan huske – jeg sov lenge, og tok på meg treningssklær 16.30, men når jeg hadde spist middag, ryddet i garderoben min, og lagt meg på sofaen innså jeg at slaget var tapt og jeg gikk i dusjen og la meg på sofaen igjen. Jeg begynner å bli mer husvarm, og det er jo bra!

Ha en fin kveld ♥

Vel hjemme i Norge

Hei på dere – fra kalde Norge!

Vi brukte den siste dagen på Mallorca til å reise til et historisk sted – siden det var overskyet. Det lå i nabobyen så det var ikke lange veien å reise med taxi, vi tok også en lunsj der – skal vise dere bilder senere. Resten av dagen fikk vi noen timer i sola og i relaxavdelingen – før vi satt og koste oss litt på terrassen til mamma, og måtte ordne oss for å reise i 21-tiden. Vårt fly var forsinket med én time, men vi rakk heldigvis bussen hjem 05.15, og var hjemme rundt 06. Det var en behagelig flytur som gikk ganske fort, men flymaten kunne vi latt være å bestille midt på natten – jeg pirket i meg noen biter, og sovnet endelig en times tid før nedstigningen begynte mot solnedgangen – det beste med å fly tidlig om morgenen eller sent om kvelden!

Den ene katten min hadde tisset i gjennom alt i sengen min, så jeg var ikke veldig blid når jeg kom hjem – siden jeg måtte kaste alt på vask! Skummadrassen hadde heldigvis klart seg, så i dag ble det kun en liten powernap på sofaen – men jeg har ikke tenkt å snu døgnrytmen opp ned heller.

Jeg pleier alltid og syntes det er så deilig å komme hjem fra ferie, men savner varmen og havet – jeg har vært så kald i dag, og gjort alt for å bli varm. Nå står ovnen på 30 grader og jeg har funnet frem noen av de varmeste koseklærne – så det ordner seg nå regner jeg med, ørene mine har i hvert fall blitt rudolf, så de matcher nesen min!

Hjemmet er i hvert fall ryddig nå, og sengen er god som ny igjen. Valgte å bli hjemme på sofaen i kveld, jeg trenger søvn så det er jeg nok glad for i morgen. Har satt på 13 reason why på Netflix nå – jeg følger egentlig aldri med i Netflix sin verden – det er jo eurovision senere, som sikkert er hyggeligere å se på enn dette. Men nå er det straks middagstid, vi snakkes senere ♥

Har dere sett 13 reason why?
Hva driver dere med i kveld?

Ha en fin kveld – enten om det er funsaft (som i mitt tilfelle) eller vin i glasset deres ♥

Sykepleierne jeg husker

Jeg husker sykepleieren som bare satt der sammen med meg uten å si noe i mørket.

Jeg husker sykepleieren som ga meg kvalmedempende via intravenøst så jeg slapp å svelge tabletten, selv om det var årsaken til at jeg var der.

Jeg husker sykepleieren som klemte meg i hånden i mens jeg ble sydd, selv om det var selvforskyldt.

Jeg husker sykepleieren som pakket meg inn i varmepledd fordi jeg var iskald.

Jeg husker sykepleieren som prøvde å få meg i bedre humør ved å spøke om å dra av meg de fake øyevippene, selv om jeg var neddopet.

Jeg husker sykepleieren som klarte og overtale meg til å ta i mot hjelp.

Jeg husker sykepleieren som satt seg på gulvet, fordi han ikke ville se ned på meg.

Jeg husker sykepleieren som sang en rolig bursdagssang til meg i mens jeg sov, og satt en muffins med lys og flagg på nattbordet.

Jeg husker sykepleieren som kom med te til meg, fordi jeg var syk.

Jeg husker sykepleieren som hadde latterkrampe sammen med meg på somatisk avdeling.

Jeg husker sykepleieren som alltid fikk meg til å smile.

Jeg husker sykepleieren som så på tattoveringen min, og sa hun ville bli kjent med den fighteren.

Jeg husker sykepleieren som sa det var lov å gråte, for det gjorde alle.

Jeg husker sykepleieren som satt flere timer på rommet mitt.

 jeg husker sykepleieren som tredde sokker på de kalde føttene mine.

Jeg husker sykepleieren som lot meg hvile på skulderen hennes.

 jeg husker sykepleieren som satt håret mitt i strikk, så det ikke skulle bli oppkast i det. 

Jeg husker sykepleiere som har hatt tro på meg, behandlet meg med respekt og omsorg – uten å dømme. 

Jeg husker mange sykepleiere, men jeg ha aldri fått takket dem!

Dere tar dere tid og ser mennesker fremfor å skyve oss vekk. Jeg har møtt så mange fantastiske sykepleiere, og dere fortjener all skryt dere kan få for jobben dere gjør!

I dag er det den internasjonale sykeplei​erdagen – gratulerer med dagen til alle sykepleiere der ute! Takk for den gode innsatsen dere gjør, uten dere hadde hverdagen til mange hvert helt annerledes- dere gjør en enestående jobb!