Stor forundringspakke fra tights.no

I går hentet jeg en pakke på posten fra tights.no, og jeg visste ikke hva den innholdt – ettersom det var en forundringspakke. Jeg husker så godt at jeg elsket forundringspakker når jeg var liten, selv om jeg somregel bare fikk dritt så var det jo spennende. Denne pakken kunne ikke slå feil, og det gjorde den ikke heller – morro:

Ingen anelse om hvorfor det fulgte en spinner med!

Ironisk nok så lå den chipsen med kokosnøtt oppi – jeg så den i Sverige, men hadde allerede betalt så droppet den. Jeg har naturligvis ikke fått prøvd alle produktene enda, men jeg har i hvert fall nok å spise fremover.

Også må jeg bare vise dere denne fine sports-bhen, som var noe av bursdagsgaven jeg fikk av min søster – som er fra samme nettside:

Den er fin ♥

Dere får tak i forundringspakken HER til 300 kr.

Når dagen nettopp har startet

Jeg har nettopp startet dagen – i mens andre er klare for å legge seg snart. I hvert fall de som ikke har like skrudd døgnrytme som meg, og står opp når klokken nærmer seg halv fem på ettermiddagen. Jeg skylder på mobilen som gikk tom for strøm i løpet av natten, og på sovemedisinen min som gjør meg helt ape. Men bedre å være ape enn å være utslitt – dessuten er det fortsatt ferie, så 100% rutiner trenger jeg ikke å ha enda vel! Nå har jeg nettopp kommet hjem fra trening – det ble en ganske bra økt også, så nå spiser jeg for harde livet i håp om at det ikke skal være bortkastet tid og penger.

Barebells ♥

Jeg har jo blitt helt hekta på vannmelon, men det er ikke like godt å drikke det av en merkelig årsak. Jeg kjøpte i hvert fall en hel melon i Sverige i går, og kom frem til at den veide 3 kg, og jeg skal reise bort i morgen. Altså? jeg kan spise mye vannmelon, men 3 kg på under 2 døgn blir i meste laget.

Nå skal jeg hoppe i dusjen, også skal jeg spise… vannmelon ♥

Når barnet fylller…

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Restauranten hadde pyntet sikkelig opp på bordet og veggen ved oss, og på slutten kom de med dessert med fruser på og sang bursdagssangen. Jeg må le – pappa ble 63 år og ikke 10 – men det var jo morsomt, og ganske hyggelig gjort. Etter feiringen fikk han gaven av søs og meg, også kjørte vi hjemover til Oslo.

Når man blir glad av mat

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Nå har vi nettopp kommet hjem fra Sverige, og jeg har satt meg på verandaen til min søster for å spise lunsj – hun er ikke hjemme akkurat nå, så her er det hjemme alene fest. Sol, helt stille og den fine utsikten ut mot elva – kan ikke akkurat klage! Okey, jeg må innrømme at jeg nå er litt kald på føttene – her jeg sitter i hettegenser, men beskrivelsen min hørtes mye mer idyllisk ut. Norsk sommer er ikke så mye å skryte av!

Vi handlet så mye i Sverige, så jeg er helt i protein-himmelen nå – det ble vanskelig å velge lunsj til og med. Jeg kjøpte faktisk ingenting godteri heller, men snusen den må jeg fortsatt ha – kan ikke være helt sunn. Jeg fant også protein-is, og da ble jeg sikkelig glad. Det ble dyrt for pappa, men han var snill og betalte alt – til tross for at det er hans bursdag i dag. Så senere skal vi ut å spise familiemiddag i Sarpsborg – gratulerer med dagen, pappa. Og takk for at du mater den sære datteren din med proteiner ♥

Endelig er juli over – hello august

For noen uker siden skrev jeg at jeg ikke hadde tenkt å være innom et eneste sykehus denne sommeren – det klarte jeg ikke. Jeg berget meg selv fra psykiatrisk avdeling, og endte i stedenfor opp på medisinsk avdeling. Når skal jeg lære at jeg har begrensninger, og at jeg faktisk må ta hensyn til meg selv? mest sansynlig aldri, men jeg har blitt bedre – jeg er uansett glad jeg har overlevd uten førstnevnte. Jeg vet ikke hva det er med juli, men den vekker tydeligvis ikke de beste minnene. På grunn av en hendelse jeg ikke tålte, så rant begeret fullstendig over og jeg ble kastet flere år tilbake tid – begeret har blitt brannslukket ganske mange ganger i løpet av våren og sommeren, og jeg ble tilslutt så lei at jeg i noen øyeblikk lot meg styre av feil tanker. Jeg som så frem til at jeg kunne være akkurat hvor jeg ville denne sommeren – jeg har jo nytt sommeren mer enn i fjor, det er ikke det – men jeg ville klare meg uten problemer. Nå som fellesferien er over og sommertiden går mot slutten, er jeg egentlig mer lettet enn lei meg for at sommeren går mot slutten. Psykiske problemer tar ikke ferie, og jeg savner faktisk det normale – det normale rundt meg i hvert fall, for min hverdag er jo langt i fra normal – siden jeg verken går på skole eller jobb for tiden.

Jeg tenkte på dette diktet tidligere i dag – jeg vet ikke hvorfor, men vi har sikkert analysert det i norsktimene, og tittelen har satt seg – det er ingen hverdag mer.
 

Gud, hvis du ennå ser:
det er ingen hverdag mer.

Det er bare stumme skrik,
det er bare sorte lik

som henger i røde trær!
Hør hvor stille det er.

Vi vender oss for å gå hjem
men alltid møter vi dem.

Alt vi fornemmer en dag
er de dreptes åndedrag!

Om vi i glemsel går:
det er asken deres vi trår.

Gud, hvis du ennå ser:
Det er ingen hverdag mer.

 

Okey, jeg er klar over at dette var ekstremt nerd. Jeg blir bare verre og verre.

Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre denne høsten, for jeg vet ikke hva jeg vil klare – jeg sa nei til studieplassen min, fordi jeg ikke har lyst til å flytte. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg skal flytte, når jeg overhodet ikke har lyst til å gjøre det – hvilken glede ligger det i det? jeg er lei av den tanken om at jeg må bevise at jeg kan klare det, og jeg er lei av å føye meg etter det andre forventer at jeg skal gjøre. Det finnes muligheter i Oslo også, og jeg må sjanse på én av de – men det blir fortrengt, og fremtid er ikke noe jeg klarer å se for meg. Eller rettere sagt – jeg klarer ikke å se for meg en normal hverdag over lengre tid – etter så mange år hvor jeg har vært delvis i skole og mye hjemme, så er det faktisk veldig vanskelig å komme tilbake til livet igjen. Hadde jeg bare kunne slettet fortiden min, så hadde alt vært mye enklere, men det går dessverre ikke, og de sporene vil alltid være med meg. Det er mye som foregår oppe i hodet mitt samtidig, og det er mye kaos som tar veldig stor plass – det gir meg begrensninger, men jeg vet i hvert fall én ting, og det er at jeg ikke skal gå hjemme ett år til.

Nå ser jeg ser hvert fall frem til God Morgen Norge på TV og kaffekopp-innlegg igjen. Det kommer en ny sommer igjen neste år, men den blir sikkert ikke perfekt den heller – og de kaffekopp innleggene kommer jeg til å bli like lei av som jeg var i våres.

Hva er dine planer for høsten?