Last day of january

Januar har ikke vært noe bra i det hele tatt, så det skal veldig lite til for at februar skal bli bedre, egentlig. Noe må bare gjøres nå, og staheten i meg må brukes enda bedre skjønner jeg! Det er ikke bare negativt å være sta skal jeg si dere, det kan også være en veldig god egenskap, det – i hvert fall når man er blitt voksen!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg leste i 365 days boken min i natt, og over kan dere se hva det stod der. Da slo det meg at januar endelig er over, og at februar faktisk kan bli en ny start på noe bedre. Det inspirerte til meg til å få skrevet ned noen få punkter på noen ting jeg skal få til i februar, for å gjøre den måneden bedre enn januar – så jeg skal prøve å starte året litt på nytt i morgen ♥

Hvordan har din måned vært?

Har jeg rett til å føle meg avvist nå?

Nå har jeg fått fire avslag av DPS på få måneder. Jeg ber om hjelp, men det eneste jeg får tilbake er avvisning på avvisning, med den samme gode gamle tynne begrunnelsen på nytt og på nytt. Uten og i det hele tatt ville prøve å sette seg inn i min situasjon, når jeg også ber om det – til og med det avviser dere ved og bare legge på telefonen uten å svare meg. Jeg regner med at avslaget allerede var klart i hodet deres, før dere i det hele tatt hadde lest brevet. For det er jo meg, en slik som meg- som ikke kan forandre seg, som for alltid har fått et stempel i pannen av dere. En dere tror dere bare kan se å dømme ut fra en gammel journal, som ikke lengre er noe stor del av min hverdag.
 
Jeg har aldri bedt og tryglet om noe fra helsevesenet, og jeg har alltid føyd meg etter deres regler, har alltid hørt på det dere har å si og alltid tatt til meg rådene dere gir og jeg har fulgt dem. Nå sitter jeg her, og ber dere om hjelp – ikke bare én gang, men fire ganger innen et kort tidsrom, og dette er hva jeg blir møtt med, hver eneste gang. Et usselt avslag med den samme begrunnelsen fire ganger på rad.
 
Hadde jeg kommet til legevakten med et brukket ben, så hadde de aldri svart meg «nei, du var her med en brekt finger i 2014, så foten din kan ikke være brekt nå» og kastet meg ut igjen uten å hjelpe meg. Det er det dere gjør med meg nå, og jeg kan godt si at jeg tåler det, og at jeg ikke bryr meg lengre – fordi jeg ikke orker å kjempe mer mot et system som skal være der for å hjelpe meg, men som gjør det stikk motsatte og kun bryter meg mer og mer ned.
 
Det er veldig ødeleggende. Jeg blir verre av og ikke bli behandlet som et menneske, og ikke bli behandlet med respekt – for det er det dere gjør mot meg nå. 
 
Slike som meg har ikke lov til å reagere på avvisning, og det skal jeg heller ikke gjøre. Det har dere lært meg – at det ikke et menneskelige for slike som meg å føle avvisning. Men dere avviser meg, gang på gang, og jeg føler meg avvist likevel, jeg. For jeg er bare et menneske – ganske lik som alle andre rundt meg, jeg har bare noen år med sykdom bak meg, og nå har dere vært med på å gjøre meg sykere enn hva som er nødvendig! Jeg vet at dere ikke bryr dere om det, noe jeg syns er så forkastelig at jeg ikke klarer å sette ordene på det. For når jeg blir syk «nok», så er det forsent å hjelpe meg, og det er dit er jeg på vei. Det er ikke deres skyld – jeg mener at jeg gir meg en engang – for det sier stopp for meg også en dag, det finnes grenser på hvor mye jeg kan klare alene over tid. Derfor ber jeg om hjelp, fordi jeg trenger det, og fordi jeg ikke klarer å håndtere alt alene – for jeg er bare menneskelig jeg også!
Er det ikke en styrke, og vise en svakhet i en situasjonen man innser at man ikke kan klare alt alene? skal man ikke si ifra før det har går altfor langt?
– det har dere også lært meg, men dette er tydeligvis bare tomme ord dere har servert meg.
 
For du må være syk nok, så syk at det blir vanskelig å behandle deg, slik at vi kan bruke enda mer ressurer på å gjøre deg frisk.
– det kunne dere likegjerne ha fortalt meg.
 
Jeg skjønner ikke at det kan være så vanskelig å forstå. Vi hadde ikke sendt 4 søknader om det ikke var alvorlig ment – vi hadde ikke sendt noen om vi ikke mente noe med det, dere må skjønne signalet nå. Men det gjør dere ikke, og det forstår jeg virkelig ikke. Jeg er i ferd med og knuses igjen. Men det er fordi beina mine snart ikke orker å bære kroppen min fremover lengre, og fordi hjernen min er blitt overbelastet. Jeg stolte på at dere ville vurdere meg sakelig om det ble nødvendig å henvise meg tilbake igjen, slik som dere sa. Det skulle jeg aldri ha gjort – man kan ikke stole på systemet deres. Det er ikke rart jeg mister tilitt og ikke stoler på mennesker, dere beviser jo hver eneste gang at jeg ikke engang kan stole på dere som skal hjelpe meg.
 
Jeg må fortsette å være «flink», og jeg begynner å få veldig god trening i den nye tilværelsen min. Men jeg er ikke mye flink lengre- for en dag sier kroppen i fra, og ikke bare psykisk men også fysisk.
Så takk får jeg vel si, for at jeg var så dum og valgte å stole på dere!

Im going to wonderland

Et par bilder fra gårsdagens utkledningsbursdagsfest i Sarpsborg, for min storesøster og en venninne av hun! Temaet var eventyr/disney/fantasy og det var så mange fine og kreative kostymer, og som dere kan se så gikk jeg for Alice i eventyrland – jeg vet ikke hvor mange år jeg har hatt lyst til å være henne på Halloween, men det er ikke få, og i går skjedde det endelig. Jeg var ikke veldig heldig med kostymet, kjøpte det på e-bay – men det funket helt greit når jeg fikk strammet det med silkebånd, og ellers – det var jo ikke flaut i det hele tatt å reise med et helt fult tog i det kostymet. Satt der med sushien min og koste meg jeg, i mens andre sikkert ikke visste om jeg ikke eide klesstil eller om jeg faktisk hadde på meg et kostyme – haha! Det ble en vel gjennomført og velykket bursdagsfeiring med mye morro i hvert fall.

Jeg reiste rett fra fest til toget i dag tidlig, så har bare ligget langflat i sofaen hele dagen, og nå tenker jeg at jeg snart skal legge meg – men det er håpløst å finne roen til og bare..sove.

Fremdeles meg

For de som har lest et helt halvt år og etter deg, har vel fått med seg at det er kommet en siste bok i historien – fremdeles meg! Selv forhåndsbestilte jeg den, men den kom ikke i posten før i dag. Gleder meg til å begynne på denne, og håper den er like bra som de to andre!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg bør jo egentlig kjøpe e-bøker fremover, ettersom jeg kjøpte meg en Kindle i Kina, jeg enda ikke har fått brukt noe serlig – det skriver jeg nå, etter at jeg kjøpte 2 bøker på ARK i stad. Men fra nå av skal jeg prøve og kun kjøpe bøker som jeg vil ha i samlingen min!

Kan i hvert fall anbefale denne serien på det sterkeste! Har du lest bøkene?

Falsk energi

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg elsker energidrikker, før drakk jeg opptil flere om dagen av de, i tilegg til kaffe og jeg kan vel si at jeg savner det litt. På onsdag var jeg innom en gymbutikk, og der kjøpte jeg en ny variant jeg ikke har prøvd før, og en ny proteinbar som har kommet ut, som jeg sparte til i dag. Den lille boksen der er så god. En liten boks med kjærlighet Jeg kunne ha levd på falsk energi, men det sier seg selv at det ikke går i lengden.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Denne uken skulle jeg være flink og ukeshandle, men jeg klarte det ikke denne uken heller. Oppdaget en ny proteinbutikk i dag, og plutselig var jeg noen hundrelapper fattigere bare der. Har også fått gjort litt andre ærender i dag, og vært på trening. Nå er det på tide å legge seg, jeg er helt utslitt etter en lang dag – jeg har bare et problem, og det er at katten min sover som en stein i vasken, og jeg har ikke hjerte til å flytte på henne. Sjekk forresten treet mitt, som jeg har hatt siden 1 mai(!!!) i fjor og det er enda levende – ikke verst, eller hva?

Vi snakkes mer i morgen!

Sjokolade til frokost på en fredag

Ååh, god fredag fine

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

I dag har jeg sikkelig fredagsfølelse, det er en følelse jeg har savnet sikkelig!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Når jeg kom hjem fra legen klokken 11, så var det på tide å spise en sikkelig frokost. Jeg blir alltid slappere av å bli tappet for blod, og når årsaken til at jeg tok blodprøver i utgangspunktet er fordi jeg er ganske utmattet, så laget jeg meg havregrøt til frokost, og i det jeg innså at det er fredag – toppet jeg havregrøten med noen sjokoladeproteinkuler ♥ siden jeg først var i gang, så sitter jeg nå og knasker riskaker med proteinsjokoladepålegg – det var fredagsformiddagen sin må jeg si! Jeg kommer nok til å holde meg unna godterihyllene i butikken en stund til, men jeg er kommet langt frem i forhold til hvordan det var i høst. Jeg føler selv at jeg ser ut som en hval om dagen, og jeg føler meg ganske jævelig – det er vanskelig å tilpasse seg en helt ny kropp og til tider ganske utholdelig å bo i den. Min behandler sa han syns jeg så godt ut, og det er noe av det verste man kan si – så vi konkluderte med at han håpet på å se meg like jævelig neste uke, heeeh.

Nå skal jeg reise til Nydalen å møte en i psykisk helse – ukens fjerde avtale, skal bli godt å slappe av i kveld.

Hva er planene deres i dag? ha en super fredag!

Man må vel ikke være 100% hele tiden

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

God kveld fine dere, som er så snille mot meg i kommentarfeltet

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

I dag var det tungt å kaste fra seg dyna, men jeg gjorde det – slik at jeg kunne ta helg med god samvittighet. Litt dårlig grunn til å dra på skolen, men bedre enn at jeg ble liggende, selv om jeg egentlig hadde en god grunn, for nå begynner jeg å bli syk igjen. Jeg som tok influensavaksine i forrige uke for å slippe mer sykdom – noe jeg aldri har sett vitsen med å gjøre med mindre man er veldig gammel. Men imunforsvaret mitt er blitt veldig svekket den siste tiden, så tenkte det var lurt.

Jeg syns de emnene vi har på skolen nå er så kjedelig, at jeg er fristet til å slutte – jeg følger ikke mye med under forelesningene heller. Men, jeg har noe som holder i gang hverdagen og jeg vil helst fullføre årsstudiet. Jeg gikk raskt over det vi har gått i gjennom hittil i år, og det er ikke mye på planen – i tilegg til at det er mye fri. Det betyr vel egentlig lesedager, men jeg orker ikke å stresse med det. Det er faktisk greit å ikke gi alt hele tiden – er det ikke? det samfunnet vi lever i, er altfor rammet av et flink pike syndrom – tenk at vi faktisk har et eget navn, i negativ forstand, på det å være flink. Slik burde det jo absolutt ikke være!

Nå ligger jeg på sofaen, pakket inn i en ullgenser jeg fant på salg i stad. I kveld skal jeg male siste strøk på listene i leiligheten, fordi jeg skal bytte ut dørene til noen hvite – skal bli deilig å sleppe å se på den stygge furufargen! Om jeg klarer, så blir det trening senere.

Hva har du gjort i dag?

Man skal visst ikke tulle med følelser

Eller – når vi kommer til mitt tilfelle, så er det beste og ikke føle i det hele tatt. I hvert fall ikke på de vonde følesene, de gode kommer og går slik de vil – mens de vonde invanderer hodet og lager et stort kaos! Jeg håper dette gir seg snart, og at jeg kan få tilbake livet mitt, for det her er ikke endel av fortiden min på samme måte som det var når jeg var veldig psykisk dårlig tidligere – dette er ren kvalme som spiser opp hjernen min, og snart er jeg redd den tygger i stykker det lille som er igjen av fonuft. Jeg har holdt alle følesene mine for meg selv for lenge, og det får jeg straff for nå – men jeg har jo gjort lærdom av det også, jeg lærte at det var en dårlig strategi og skulle klare alt alene. Men jeg klarte meg veldig bra, det tok bare veldig lang tid før jeg innså at jeg fortrengte følesene mine på en annen måte.

Jeg skulle bare gi meg selv litt tid til å bearbeide og å kjenne på hvordan jeg egentlig har det – men nå har jeg gitt meg selv så mye tid at jeg ikke har lyst til å vende tilbake til hverdagen igjen. Jeg finner ikke styrken eller roen til å studere, og jeg ser på det som totalt meningsløst. Jeg skulle aldri latt meg selv få føle noe som helst, og jeg vil ikke føle noe som helst heller. Jeg vil heller ikke klage eller fortelle noe som helst til noen, samtidig som jeg egentlig har savnet å slenge alt jeg har på hjertet ut på denne måten.

Jeg har nettopp spist frokost på Godt brød i Nydalen, etter å ha hatt et møte med NAV. Jeg har heldigvis en flink og forståelsesfull saksbehandler, men når systemet svikter, er det ikke så mye hun kan gjøre heller. Min neste avtale er 14.30, og da skal jeg ta laserbehandling av tattoveringen min, siden jeg aldri har fått fjernet den ordentlig. Klokken 16.00 har jeg time hos psykiateren min, og jeg regner med at jeg etter det er helt ødelagt.

Etter å ha kladdet ned masse tanker i dagboken min, så skal jeg faktisk prøve og åpne pensumbøkene – erfaringsmessig så funker det jo å ta sinnet inn i en annen verden, jeg har bare ikke hatt ork til å prøve – så nå skal jeg gjøre det, det er i hvert fall verdt forsøket. Så kan jeg bare fortsette å angre på at jeg lot meg selv føle – for det var ingen god ide og utsette å starte slik som jeg har gjort nå. Jeg lærte av det også da – jeg lærte at man ikke tuller med følelser, og man kjenner i hvert fall ikke på de, for plutselig finner man noe man ikke er fornøyd med, eller i mitt tilfelle – finner tilbake til elendigheten.

Håper onsdagen deres er litt bedre!

Jeg vil være i fred, engang for alle

Jeg prøver å gi slipp på deg. Men det var du som ga meg motivasjon og mestring. Du gjorde meg glad, selv om det kanskje ikke var ekte, så følte jeg meg bedre. Nå har jeg ingenting, og jeg vil ingenting. Det er svart, jeg pines hver dag og finner ikke meningen i noe som helst. Jeg hater deg, men mest av alt så hater jeg jo meg.

Det er for vondt for sjela og ikke bruke destruktive mestringsstrategier, for å komme seg i gjennom hverdagen. Uten dem, så eksisterer jeg bare i en meningsløs boble, som tilslutt vil sprekke å gå i stykker. Du skriker og hyler til meg, jeg prøver og ikke høre etter – for jeg vil være i fred, engang for alle.