Lever jeg?

Heia! 

Storesøsteren min mente at jeg måtte stikke innom her for å si hei, fordi det muligens var noen som lurte på om jeg fremdeles lever. Og ja – det gjør jeg, både på godt og vondt. Akkurat nå går det sånn passe greit, det er i hvert fall stabilt i det ustabile som man kan kalle det i min hverdag. Jeg annonserte aldri at jeg sluttet å blogge, og jeg planlagte det egentlig heller ikke, før det plutselig hadde gått tre måneder og jeg savnet det heller ikke så veldig mye. Men når man er innlagt, så er det heller ikke så kult å være den som blogger, om man skal bli googlet opp. Ikke at en innleggelse er så mye å skrive om, med mindre man skal være veldig personlig. Jeg blir i hvert fall aldri personen som legger ut bilder fra ett sykehusrom på DPS, selv om jeg hadde gjort det aldri så fint inne på det lille rommet mitt.

Det skjedde veldig mye etter jul, (dere skulle blant annet sett meg med tidenes medisinutslett, så komisk ut som en dalmatiner på hele kroppen, ansiktet var hovnet opp som en hamster og hodet føles ut som en ulldott – ikke at jeg noengang hadde vist dere bilde av det…) og i tillegg til noe uheldig kontakt underveis, mistet jeg meg selv også litt – derav også bloggen. Jeg kom ikke hjem igjen fra DPS før 28 februar, så jeg har kun vært ute i en måned. Det har vært en lang reise, med mange humper og så mye rart som har skjedd underveis, både på godt og vondt. Fra høst til vår – tiden har bare gått uten at jeg egentlig har merket noe til det, og brått var vinteren over. Det nærmer seg påske nå og reiseplanen jeg hadde for semesteret må muligens gjenopptas neste år – det er merkelig hvordan livet skjer og ting bare snur seg opp ned. Jeg hadde aldri tenkt til å bli der så lenge, men det viste seg som det somregel alltid gjør – at jeg hadde mest innsikt i mitt eget sykdomsbilde. Jeg er ikke frisk enda, det er dessverre ikke sånn at man skrives inn på psyk og kommer ut igjen frisk og glad, jeg har i hvert fall til gode å møte noen som har opplevd noe sånt. Jeg vet ikke om jeg vil bli frisk, hva enn det er for noe – men jeg tar mine steg fremover i riktig retning og det er bedre enn å gi opp. Siden 2013 har jeg prøvd å få sett alle Harry Potter filmene – under denne innleggelsen skjedde det endelig, så harry potter kommer for alltid til å minne meg om DPS nå – heeh.

Jeg vet ikke om jeg skal fortsette med bloggen, hver gang jeg tar meg en lang pause – så savner jeg dere jo. Nå er det vel ikke så mange igjen her, men det er noe med det å skrive. Det er ikke helt det samme å skrive kun til seg selv, som det er å dele det med noen andre. Så jeg kan vel egentlig si at jeg savner å skrive i stedenfor. Samtidig så jeg vil ikke at bloggen skal bli halvveis, men livet mitt er virkelig ikke intressant om dagen, og jeg orker ikke å dele alt som skjer i det heller. Samtidig som jeg innser at jeg er en litt alt eller ingenting person. Bloggen har vært en hobby som jeg har likt å drive med, og det har kun vært mitt sted – så den er litt vanskelig å gi slipp på, haha. Akkurat nå trives jeg best med og oppdatere med tekst og bilder på Instagram, så dere kan følge meg der – jeg heter sandras.no der også ♥

Til tross for at starten på 2019 ikke har vært noe bra, så har jeg faktisk vært ute og reist fire ganger allerede – det kan dere sjekke ut på Instagram. Håper dere har hatt en fin start på 2019, som vi er godt inne i allerede – det tok tid, men våren er her endelig og sola varmer igjen!

Stille start på ett nytt år

💛 Da har vi gått inn i 2019. 1 januar er muligens den stilleste dagen i hele året. Jeg vet ikke hvordan jeg skal beskrive 2018. Jeg har ikke oppnådd noen store ting, eller gjort noe stort, som er verdt å nevne. For jeg har egentlig hatt nok med å holde meg oppe, og det har vært min kamp i året som har tikket forbi meg og fra meg.

Jeg syns det blir vanskeligere og vanskelige å forholde seg til ett årsskifte. Det ligger forventninger og forandringer i ett nytt år. Jeg har gitt opp mål og nyttårsforsetter. Men så klarer jeg ikke å dra ned hele rullegardinen å late som at det ikke kommer ett nytt år heller – så der det er litt lys igjen, er det alltids litt håp å hente også. Jeg klandrer meg fast i dem og de små øyeblikkene som gjør det verdt å kjempe videre.

Jeg har besøkt 10 land og 2 stater midt i alt dette. Jeg har feiret bursdagen min i utlandet, for å unnslippe at det ble nok en kjip bursdag – det samme ville jeg ha gjort i går, men behandling kommer foran reiseplaner. Turene jeg har vært på er de gode minnene jeg sitter igjen med fra året som har gått, og muligens også det som har holdt meg oppe. Det er det jeg vil ta med meg videre inn i 2019 – resten er ikke så mye å ta vare på.

Jeg vil ikke si noe mer om 2018, og er veldig glad for at jeg ikke kunne se i 2017 hva som stod foran meg. 2019 tar jeg som det kommer, uten en eneste plan. Ting er som de er, ting som har skjedd kan ikke endres, og det må jeg bare innse og lære meg å leve med- også i 2019. Jeg håper dere hadde en fin feiring i går, jeg kommer til og minnes min nyttårsaften som en av de verste jeg har hatt, men samtidig en jeg aldri vil glemme. Det får bare være – det er sånn det er nå, og det er helt greit det også. Verken jul eller nyttår ble vellykket i år, og skal jeg ha et nyttårsforsett likevel – så får det bli å slutte å tilnærme at alt er så perfekt og at smil ikke nødvendigvis er et ekte smil. Fordi det er ingenting som er perfekt, verken hos meg eller deg. I morgen er det tilbake til hverdagen igjen, behandlere er tilbake fra ferie og korridorene blir fylt opp igjen etter noe som er den merkeligste «juleferien» jeg noengang har hatt.

Jeg ønsker dere uansett ett godt nyttår år, og håper starten på året ble bra🥂⭐️

Den siste søndagen i 2018

Dette er siste søndag i 2018.

Det er den siste søndagen i 2018. Jeg syns det blir vanskeligere og vanskelige å forholde seg til ett årsskifte. Det ligger forventninger og forandringer i ett nytt år. Jeg har gitt opp mål og nyttårsforsetter. Men så klarer jeg ikke å dra ned rullegardinen å late som at det ikke kommer ett nytt år heller, selv om det ofte er det som frister.  Så der det lys igjen, så er det alltids litt håp å hente  der også. Jeg klandrer meg fast i det, og de små øyeblikkene som gjør det verdt å kjempe videre og å stå i alt som gjør vondt. God søndag <3

 

Hangover

Da var julaften over for i år, er vel ikke så mye å si om den dagen – den er jo lik hvert år. Dette er faktisk første julaften vi har i nytt hus. Jeg ville ikke dra noen steder i år, og jeg fikk viljen min på det. Jeg fikk masse fint, tror jeg fikk alt jeg ønsket meg, jeg. Måtte også ta et julebilde med pus – hun er like fornøyd (og tålmodig), med det hvert år.

Etter en rolig start på dagen i går, gikk jeg meg en lang tur i vinterværet – det var mange som var ute og gikk i går, og når jeg kom hjem var det den fineste desemberhimmelen:

Resten av kvelden lå jeg på sofaen, også kom jeg meg opp igjen tilslutt for å reise på treningssenteret. Slike dager hvor det er forventet at man skal slappe av og kose seg, så prøver jeg litt for mye – det var like før jeg returnerte tilbake til sengen min på dps i går. Men jeg fikk lagt meg, og har nå våknet til andre juledag og siste helligdag. Polarekspressen står på skjermen nå (ingen jul uten den) – skal skifte straks å reise på trening, også blir det bursdagsfeiring hjemme med kalkun, som alle andre år.

Håper julen deres er bra!

Julemorgen

God jul, dere <3

Da var julaften her, den kom veldig fort for min del i år. Jeg stod opp i 11-tiden og lagde meg frokost, og siden har jeg bare vært fra og til i huset og i sofakroken sammen med pus. Hun har jeg i hvert fall savnet.

Noen bilder fra min morgen og nyeste innkjøpte pynt, et lite treet har jeg også fått meg. Og pappa hadde kjøpt julestrømpe til meg med masse proteingodteri i, men jeg orker ikke mer etter å ha spist frokost – Jeg har nå kjøkkenet fult av mat, som sikkert blir liggende til neste jul, haha.


Til tross for at jeg ikke har hatt det så bra i det siste, så kan jeg ikke klage på julaften. Jeg har tross alt en familie, noen som er glad i meg, middag som blir servert og mange pakker under treet. Ser ut som jeg har vært veldig snill i år, ikke forventet i det hele tatt egentlig.

Nå må jeg komme meg på trening – det er vel første gangen jeg er ordentlige ute av huset på julaften. Når man blir eldre, så forandrer ting seg og det har jeg virkelig merket denne julen. Når jeg kommer hjem er det nok rett i kjolen, så dere jeg ønsker dere en fin feiring i kveld, og en bra kveld som mulig til de som ikke er like glad i dag <3

Lille julaften

Hei og god fjerde søndag i advent  <3

For noen merkelige dager det har vært før jul. Jeg vet ikke helt hvor jeg har vært den siste uken, men jeg har i hvert fall ikke hatt beina plantet på jorden. Denne uken har vært ganske tøff, det er egentlig ikke så mye mer å si om det. Jeg skulle egentlig reise hjem på permisjon på fredag, men det fikk jeg ikke gjort. De andre planene jeg har hatt har såvidt vært gjennomførbare, men jeg fikk møtt en venninne i byen og dratt på julekonsert på fredag. Det senket seg en slags ro i meg etter alle møtene den dagen og konserten – det var som om alt bare var over nå.  I går var jeg i Sverige og fylte opp kjøleskapet med alt fra cottage cheese til energidrikker – alt som ikke står på kostlisten min med andre ord, men slik ble det denne gangen. Etterpå var vi på besøk hos besteforeldre og fikk møtt halve familien der før jul.  Har ikke sett mamma siden august, så det var virkelig godt å se hun igjen. De siste gavene ble også handlet inn – det skjer hvert år at det er noe jeg må gjøre i siste liten, og jeg må enda en tur ut for å handle.

Jeg begynner å få beina og hodet ned igjen nå, men jeg ser  i grunn frem til at julen er over. Håper at noen dager hjemme i egen leilighet kan gjøre at jeg får tilbake litt motivasjon, for jeg traff virkelig veggen denne gangen, og det er ikke et sted jeg vil være på. Men jeg sitter her og skriver, og det er et godt tegn.

Nå er det plutselig 23 desember, søndag og lille julaften. Jeg vet ikke hvor dagene ble av, jeg har til og med glemt å handle alkohol – at jeg har vært surrete i det siste, kom endelig som en fordel. Nå har jeg akkurat kommet fra trening – all denne julekosen gjør dessverre det slik at treningen blir opptrappet, men det får gå. Tingene mine er pakket og jeg har gjort meg klar for å reise til familien i Asker – grøt er visst en tradisjon på lille julaften. Julen hang i en trynn tråd veldig lenge, men – ble det jul i år likevel, og jeg får bare gjøre det beste ut av den nå.

Min nye romkamerat Fokus. Han er virkelig et kapittel for seg selv, men søt er han jo her han ligger 🙂