Jeg er en engel

 

Klærne skal være sorte,
håret skal være glattet,
kroppen faller ned.

Huden blir blek,
øynene faller ned,
den siste tiden er inne.

stille som en engel,
fredfull og fri.
det er svart nå,

det er natt.

Jeg er en engel,
jeg skal passe på deg,

du er trygg,
slik jeg aldri var.

 

© Sandra

Jeg har følelser

Slutt å lek med dem,
En dag vil de virkelig få nok.
En dag vil ikke hjernen kjempe mer,
Den vil komme til å gi helt opp.


Da sitter jeg her,
Og du der.
Jeg har mislykkes,
I mens du bare går videre på din vei.

 

Gi meg rosa roser,
Og en fin sang,
Og jeg kan leve videre,
med at det aldri ble noe mer.

jeg forstår nå,
at det aldri vil gå.
For å kjempe mot det uendelige,
er umulig.

 

© Sandra

Når tiden står stille

Ute plasker regnet ned,
Slik det pleier.
Persiennene bråker,
Slik de pleier.
Men det var om høsten.
Nå er det snart vår.
Fuglene skal kvitre nå,
Himmelen skal være blå. Sola skal skinne.

Jeg som trodde det skulle ordne seg – denne gangen.
Lite visste jeg, at jeg kom til å sitte i den samme sengen en årstid senere.
Å være like oppgitt over livet mitt.
Ingenting er forandret,
Som om tiden har stått stille.
Snøen har smeltet,
bladene er borte,
akkurat som sist – jeg satt og så ut av vinduet.
Bussen kjører forbi,
Mennesker stresser.
I mens livet mitt står stille,
På innsiden av vinduet.

© Sandra

Angsten i natten

Stemmene skriker,
jeg skvetter til,
drømmer jeg?
 
Svetten renner,
jeg sover ikke,
jeg er våken.
 
Jeg vil lukke øynene,
hva venter meg?
 
Angsten sprer seg,
mørket er skummelt,
brystet banker.
 
Jeg er redd,
tør ikke se ut.
 
Drømmer jeg,
eller er jeg våken?

© Sandra

Fanget i min egen sjel

Jeg kommer ingen vei,
jeg er fanget i ett sinn,
jeg prøver å skrike,
uten å lykkes.

Jeg hadde et håp,
det rant ut,
jeg mislykkes. 

Jeg er fanget i smerte,
lyset er slukket,
kisten er lukket.

Jeg er reddet,
jeg er trygg,
ingen kan skade mer.

Jeg ligger rolig,
øynene er lukket,

det er ingen smerte mer.

Jeg er ikke en byrde, 
verken for deg, 
eller for meg.

 

 

© Sandra